Vestre linje er den del af jernbanen Østfoldbanen i Norge, der går fra Ski til Sarpsborg via Moss og Fredrikstad. Eftersom denne del af Østfoldbanen er den mest trafikerede sker det, at navnet Vestre linje bruges som betegnelse for hele strækningen mellem Oslo og Halden/Kornsjø via Moss. Modstykket til Vestre linje er Østre linje fra Ski til Sarpsborg via Mysen og Rakkestad.

Østfoldbanen, Vestre linje
Vestre linje syd for Vestby, på det nye dobbeltspor fra 1996.
Overblik
Type Jernbane
Status I drift
Lokalitet Norge
Endestationer Ski Station
Sarpsborg Station
Drift
Åbnet 1879
Ejer(e) Bane Nor
Operatør(er) NSB, CargoNet
Karakter Person- og godstrafik
Linjekort
Østfoldbanen fra Oslo S
24,31 km Ski (1879)
Østre linje
Finstad (370 m)
Kjølstad A (144 m)
Kjølstad B (510 m)
25,96 km Holstad blokpost
28,19 km Holstad (1897)
Bølstadbekken (106 m)
27,71 km Slørstad blokpost
31,15 km Ås (1879)
34,47 km Tveter (1931, blokpost)
38,65 km Vestby (1879)
Kjennsmyr bru (1996, 272,6 m)
43,90 km Kjenn (1932)
45,20 km Hølen
Hølendalen (1996, 416 m)
46,73 km Hølen (1931)
Hølen viadukt over Såna (130,6 m)
Hølentunellen (ca. 850 m)
47,92 km Såner (1879)
49,59 km Sonsveien (1932)
48,87 km Sonsveien
49,15 km Grimsrud blokpost
Akershus / Østfold
53,42 km Norsk spesialolje AS
53,57 km Kambo (1898)
Kambo bru (42,6 m)
Kambo tunnel (95 m)
Mølleåsen (ca. 1700 m)
55,83 km Molbekk blokpost
57,00 km Sandbukta
58,40 km Peterson Linerboard AS
58,73 km Peterson Linerboard AS
Mosseelva (36,5 m)
60,16 km Moss (1879)
Moss havn
Feste (1912)
65,34 km Dilling (1879)
Bjølsen (1912)
69,28 km Rygge (1879)
Solberghøgda (1912)
Voll (1912)
74,01 km Haug
Kjellerød (1931)
77,01 km Råde (1879)
Haugan (1931)
Enebekk (1913)
81,52 km Ørmen blokpost
82,21 km Ørmen (1914)
Høyum (1931)
Lundheim (1931)
85,80 km Franzefoss gjenvinning
86,51 km Onsøy (1879)
Seutelva (26,8 m)
Kjevelsrød (1932)
89,98 km Seut (1913, blokpost)
Frydenberg (1932)
Fredrikstad tunnel (191 m)
Grønli (1913)
94,26 km Fredrikstad (1879)
Jernbanekaia
Lahelle (1931)
industrispor
Elvebakke (1931)
Wiese (1931)
97,75 km Lisleby (1888)
Evjeplassen (1931)
Hauge (1931)
Omberg (1931)
101,04 km Rolvsøy godsterminal (1990)
Valle (1932)
Nes (1912)
Visterflo (125,4 m)
Rolvsøysund (1932)
103,17 km Greåker (1879)
industrispor
104,03 km Greåker blokpost
Fredheim (1932)
Yven vest (1912)
Yven (1961)
Yven øst (1931)
Borg havn Alvimsporet
106,64 km Sandesund (1879)
108,38 km Valaskjold (1932)
industrispor
Opsund tømmerterminal
109,47 km Sarpsborg (1879)
Borregård industrispor
Østfoldbanen til Kornsjø

Da det blev vedtaget at bygge Østfoldbanen i 1873, var det meningen, at den skulle have både en vestlig og en østlig gren. Vestre linje åbnede som den første i 1879, mens Østre linje åbnede i 1882. Vestre linje er altid blevet anset for at være den vigtigste af de to og blev derfor moderniseret først. Den blev således forstærket i 1920'erne, så den kunne klare de tungeste tog i Norge med undtagelse af Ofotbanen. Efterfølgende blev Vestre linje elektrificeret i 1939-1940, fjernstyret i 1972-1974 og udvidet med dobbeltspor Ski–Sandbukta 1993-1996 og Rygge-Haug i 2000. Østre linje blev forstærket og elektrificeret i 1958 men har hverken fået fjernstyring eller dobbeltspor.