Separatisme: Forskelle mellem versioner

Content deleted Content added
småret
Tag: 2017-kilderedigering
m ref og linkfisk
Tag: 2017-kilderedigering
Linje 4:
Separatisme kan være knyttet til ideen om [[Den nationale selvbestemmelsesret|rett til national selvbestemmelse]].<ref name="Osterud">{{ Kilde bog| forfatter = Østerud, Øyvind | utgivelsesår = 1984 | tittel = Nasjonenes selvbestemmelsesrett | isbn = 8200071855 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071800009 | side = }}</ref> Princippet fik særlig betydning i tiden efter [[første verdenskrig]], hvor det blev lagt til grund ved fredsslutningen og opdelingen af tidligere multietniske statsdannelser (eksempelvis [[Østrig-Ungarn]]) i selvstændige [[nationalstat]]er. Retten til national selvbestemmelse blev efter anden verdenskrig indføjet i [[FN-pagten]]. Selv om hensigten i FN-pagten var frigørelse af [[koloni]]erne, kan princippet danne hjemmel for separatisme fra allerede selvstendige stater.
 
Målet for separatisme kan være oprettelsen af en ny, selvstændig stat for den gruppe, der kæmper for løsrivelse. Kurdiske grupperingers kamp for løsrivelse fra [[Tyrkiet]], [[Syrien]], [[Iran]] og [[Irak]], med det mål at grundlægge staten [[Kurdistan]], er et eksempel på separatisme i en folkegruppe, som befolker flere stater.<ref>Lyon, A. J., & Uçarer, E. M. (2001). Mobilizing ethnic conflict: Kurdish separatism in Germany and the PKK. ''Ethnic and Racial Studies,'' 24(6), 925-948.</ref><ref>Aras, B., & Karakaya Polat, R. (2008). From conflict to cooperation: Desecuritization of Turkey's relations with Syria and Iran. ''Security Dialogue'', 39(5), 495-515.</ref><ref>Aykan, M. B. (1999). The Turkish‐Syrian Crisis of October 1998: A Turkish View. Middle East Policy, 6(4), 174-191.</ref> I europæiske nationalstater har der efter anden verdenskrig været stærke separatisk bevægelser i eksempelvis [[Baskerlandet]], [[Korsika]] og [[Nordirland]].<ref name="Osterud" /><ref name=":0" /> I [[Catalonien]] opnåede separatistbevægelsen i 2017 at få gennemført en [[Folkeafstemningen om Cataloniens selvstændighed 2017|folkeafstemning om catalansk uafhængighed]], der førte til en politisk krise i [[Spanien]].<ref><ref>[http://www.aljazeera.com/news/2017/10/article-155-spanish-constitution-171019100117592.html Al Jazeera om §155 i Spanias grunnlov]</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/verden/i/dgb2z/SISTE-Sparker-Catalonias-politisjef ''Aftenposten:'' Sparker Catalonias politisjef]</ref>
Målet for separatister kan også være [[irredentisme]],<ref>{{ Kilde bog | forfatter = Engene, Jan Oskar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Europeisk terrorisme | isbn = 8251831903 | forlag = Tano | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121605018 | side = }}</ref> det vil sige genforening med et andet land. Eksempler er nationalistiske grupperinger i [[Nordirland]], som ønsker genforening med Irland<ref>Reinares, F. (2004). Nationalist separatism and terrorism in comparative perspective. In ''Root Causes of Terrorism'' (pp. 137-148). Routledge.</ref> og situationen i [[Slesvig (område)|Slesvig]] i tiden fra 1864, hvor en stor gruppe dansksindede slesvigere ønskede [[Genforeningen i 1920|genforening]] med den danske nationalstat.
 
== Referencer ==