Finneskatten: Forskelle mellem versioner

Content deleted Content added
Det hedder da "Vestervig" på dansk. Og kongen "overdrog" ikke krongodserne uden at tage sig betalt for dem.
Novgorod-traktaten har sin egen artikel.
Linje 1:
[[Fil:DEX_HA_0019.jpg|thumb|[[Samer]] kunne betale skat i form af [[rensdyr]]skind.]]
[[Fil:Villrein.JPG|thumb|Finneskatten kunne betales i form af rensdyrskind.]]
'''Finneskatten''' eller '''finnskat''',<ref>https://naob.no/ordbok/finnskatt</ref> '''finnkaup''' (= dvs. "finnekøb", "finnehandel"), '''lappeskat''' eller '''sameskat''', var en skat, som [[samer|samerne]] (tidligere kaldet "finner") på det område, der i dag kaldes [[Nordkalotten]], skulle betale til øvrigheden - enten til kongen eller hans indkrævere.<ref>Håvard Dahl Bratrein. [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Finneskatt "Finneskatt"]; I: ''Norsk historisk leksikon'', 2004.</ref> Begrebet kendes fra [[saga]]litteraturen.<ref>Avsnittet «[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/24/4/3.html?id=584475 Finneskatt – lappeskatt]» i NOU 2007:14, ''Samisk naturbruk og retts­-situasjon fra Hedmark til Troms''</ref> Ordet "skat" ([[norrønt]] ''skattr'') blev benyttet om afgifter indkrævet fra områder ''udenfor'' riget; før [[1300-tallet]] betalte nordmænd ingen skat, men "skattede" gennem forpligtelsen ved ordningen med [[leding]].
 
I slutningen af 800-tallet, førte [[Hålogaland|håløghøvdingen]] [[Ottar fra Hålogaland|Ottars]] besøg i [[England]] til nedfældelse af hans beretninger fra hjemstavnen. Han fortalte, at samerne betalte skat i form af varer til de nordnorske [[høvding]]er, og at [[Hålogaland]]s rigdom hovedsagelig var baseret på den skat, samerne betalte dem. Enhver betalte efter sin [[Stænder|stand]]. De fornemste samer måtte betale følgende:
* 15 [[Mårfamilien|mårskind]]
* 5 [[rensdyr]]skind
Line 10 ⟶ 11:
* 2 stk. 60 [[alen]] lange skibsreb; det ene af [[Hvaler|hvalhud]], det andet af [[Sæler|sælhud]]<ref>https://samiskeveivisere.no/article/oyenvitneskildring-fra-finnmarkskysten-i-890/</ref>
 
Senere skulle samerne også betale skat til [[Sverige]] og [[Rusland]]. I [[1326]] blev nordmændenes og russernes skatteret over for samerne fastslået i ''Traktaten med [[Novgorod''-traktaten]], oghvorefter begge lande kunne derefter opkræve skat fra samerne fra [[Lyngen]]-[[Balsfjord]]-området til [[Kolahalvøen]].
Efterhånden overtog det norske kongehus opkrævningen af finneskatten, og kongen kunne dermed give retten til at drage på finnefærd, som "len" til en stormand.
 
Efterhånden overtog det norske kongehus opkrævningen af finneskatten, og kongen kunne dermed give retten til at drage på finnefærd som "[[len]]" til en stormand. Det ældste bevarede [[regnskab]] med nøje opgivelse af finneskatten, er [[Erik Rosenkrantz]]'s regnskab for [[Helgeland]] fra [[1566]]/67, omhandlende dynetræk i mårskind. Der skilles ikke mellem norske og svenske samer, så der er nok tale om en afgift for at drive [[handel]]. Det næste bevarede regnskab er fra [[1611]]/12, og opregner samernes navn og antal bjørnehuder, dynetræk og mårskind. Fra [[1619]] udgik finneskatten af regnskabet. Forklaringen er vel, at finneskatten som flere andre småskatter hørte "under [[lensmand]]ens afgift". Kongen havde ikke krav på disse, som hørte til [[lensherre]]ns indtægter efter det forleningsbrev, han årligt betalte kongen dyrt for.<ref>http://www.lenvik-museum.no/meny5/Samisk%20historie/1928_Arnold%20Raestad_Lappeskatten_og_lappenes_rettigheter_i_N.pdf (s. 227)</ref>
Senere skulle samerne også betale skat til [[Sverige]] og [[Rusland]]. I 1326 blev nordmændenes og russernes skatteret over for samerne fastslået i ''Traktaten med Novgorod'', og begge lande kunne derefter opkræve skat fra samerne fra [[Lyngen]]-[[Balsfjord]]-området til [[Kolahalvøen]].
 
Finneskatten var oprindelig en jægerskat, men fra 1530 var der to former for finneskat i [[Finnmark]]. Havfinneskatten, som blev betalt med penge og [[tørfisk]], og fjeldfinneskatten, der blev betalt med skind, indlandsfisk og penge. Efter sigende var finneskatten ti gange højere, end hvad storbønderne i [[Trøndelag]] skulle betale på samme tid. I 1600-tallet gav [[Kalmarkrigen]] nordmændene eneret til at opkræve havfinneskatten. Da kong [[Frederik 3.]] i [[1666]] for en stor sum overdrog [[krongods]]erne i [[Nord-Norge]] til Joachim Irgens (gravlagt i [[Vestervig Kirke]]),<ref>https://nbl.snl.no/Joachim_Irgens</ref>), fulgte retten til finneskatten med. <ref>[https://web.archive.org/web/20070930061423/http://home.online.no/~anbendig/lappeskattogbygselpaahelgeland.cfm] Anders Bendigtsen: ''Lappeskatt og bygsel på Helgeland''</ref>
 
== Noter ==
{{Reflist|2}}
 
== Se også ==
* [[Novgorod-traktaten]]
 
[[Kategori:Norges historie]]