Fagrskinna: Forskelle mellem versioner

Content deleted Content added
Ændrede 3 ud af 4 analyserede links, se hjælp) #IABot (v2.0.8
Man må altså lige nævne, at den findes i to versioner - A og B!
Linje 1:
[[Fil:Valkyrie_and_Raven_(NGV).png|thumb|''Haraldskvadet'': [[Valkyrie]]n og [[ravn]]en.]]
'''''Fagrskinna''''' er en [[Sagalitteratur|saga]] om de [[Norge|norske]] konger, skrevet en gang omkring år 1220.
'''''Fagrskinna''''' findes i to afskrifter af et ældre forelæg.
 
== A- og B-versionen ==
Bogen har fået navnet efter det manuskript som den er bevaret i, ''Fagrskinna'', efter det lyse [[pergament]] den er skrevet på og betyder "Den fagre skindbog". Navnet blev givet af [[Thormod Torfæus]]. Dens egentlige navn var ''Nóregs konungatal''. Torfæus gav også et andet værk et tilsvarende navn, ''[[Morkinskinna]]'', det vil sige "bogen med mørknet skind".
'''Den ældre version kaldes B og dateres til 1220'erne'''. Den blev i sin samtid kaldet ''Noregs konungatal'', og var sandsynligvis tiltænkt [[Håkon 4. Håkonsson|kong Håkon 4.]] Forfatteren skrev nøgternt, gav kun lidt plads til [[anekdote]]r, men citerede mange [[skjald]]ekvad, til dels andre end dem, der kendes fra ''[[Heimskringla]]''.<ref>https://snl.no/Fagrskinna</ref>
 
'''Den yngre A-version er fra tidligt 1300-tal''' og blev utlånt til [[Thormod Torfæus]], der blev ansat ved [[hof]]fet i [[1660]] som [[oversætter]] af [[saga]]tekster til [[latin]]. Det var en smuk bog, så han kaldte den ''Fagrskinna'', "det fagre skind". Han lod sin slægtning og skriver Åsgeir Jonsson (ca [[1657]]-[[1707]]) udføre tre afskrifter af A-versionen, som de fik lånt med til [[Karmøy]]. Den ældre B-version blev i [[København]], men også den blev der udført tre kopier af. At der blev foretaget så mange afskrifter, var delvis for at have noget at tilbyde, hvis man ønskede at bytte [[håndskrift]]er til sig fra andre - delvis for at sikre, at [[tekst]]en var nøjagtigt gengivet - og delvis for at have nem tilgang til den, uten at måtte hente originalen, der lå godt sikret i Torfæus' [[kælder]] på gården på Karmøy. Begge originaler - både A- og B-versionen - gik tabt ved [[Københavns brand 1728|Københavns brand i 1728]]. I dag findes teksten kun bevaret i de kopier, Torfæus besørgede utført.<ref>Bergsveinn Birgisson: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 258), forlaget Vigmostad Bjørke, ISBN 978-82-419-1827-8</ref>
''Fagrskinna'' blev benyttet som kilde for [[Snorre Sturlason]]s ''[[Heimskringla]]'' som også var en saga om de norske konger. Begge fortæller historien om Norge fra [[800-tallet]] og frem til [[1100-tallet]]. Det vil sige tidsrummet fra [[Halvdan Svarte]] til [[slaget på Re]], og fortæller denne historie mere detaljeret end hvad ''[[Ágrip af Nórges konunga sǫgum]]''.
 
Et blad af B-versionen findes i [[Riksarkivet]]. Det drejer sig om de fire første verselinjer i et af to kendte vers af kvadet ''Valþjófsflokkr'' af den [[island]]ske [[skjald]]en Thorkell Skallason.<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/eldre-historie--1814/fragment-av-kongesogehandskriftet-fagrskinna Bevaret fragment ved Riksarkivet]</ref>
Fagrskinna har udstrakt brug af [[skjaldekvad]] som citater for underbygge faktagrundlaget i fortællingen. Nogle af disse kvad findes ingen andre steder og vil derfor have været ukendt om det ikke var for bogen, som dele af ''Haraldskvad'' og ''Eiriksmål''.
 
''Fagrskinna'' hargør udstrakt brug af [[skjaldekvad]] som citater[[citat]]er for underbygge faktagrundlaget i fortællingen. Nogle af disse kvad findes ingen andre steder og vilville derfor have væretvære ukendt, omhvis det ikke var for bogen''Fagrskinna'', som dele af ''Haraldskvad'' og ''Eiriksmål''.
 
== Noter ==
{{Reflist|2}}
 
== Eksterne henvisninger ==