Latin: Forskelle mellem versioner
Content deleted Content added
m robot Tilføjer: arc:ܠܫܢܐ ܠܛܝܢܝܐ |
|||
Linje 40:
# Fremmede låneord i latin (især fra græsk).
Den danske skoleudtale har traditionelt fulgt det danske lydsystem og har desuden haft en række senlatinske udtalevaner, der også kendes fra den latinske udtale i de andre europæiske lande, først og fremmest ''c'' = [
Det er derimod kun få specialister, der konsekvent skelner vokallængde og konsonantlængde, selv om vi ved, at kvantitetsforskellen var betydningsbærende. Et typisk eksempel er ''anus'' 'gammel kone', ''ānus'' 'numsehul', ''annus'' 'år', der på klassisk latin alle blev udtalt forskelligt, hvorimod de to første falder sammen i det europæiske latin. Hvor konsonantlængden normalt bliver gengivet med en dobbeltskrivning af den pågældende konsonant, bliver vokallængden normalt ikke markeret i de latinske tekster (en del ældre indskrifter bruger dog en såkaldt apex til at markere de lange vokaler, men ikke konsekvent). I dansk eksisterer der ingen forskel mellem lange og korte konsonanter, men derimod mellem korte vokaler i lukkede stavelser (og foran oprindeligt lange konsonanter) og lange vokaler i åbne stavelser.
Trykket falder på den næstsidste stavelse, hvis den indeholder en lang vokal eller en diftong, eller hvis stavelsen er lukket: ''
{|
!
! Klassisk latin
! colspan="2" | Dansk skoleudtale
|-
!
!
|-
! a
|[
| rowspan="2" |[
| rowspan="2" |[
|-
|[
|-
|[
| colspan="2" |[
|-
|[
| colspan="2" |[
|-
! b
|[b] (som i fransk ''beurre'')
| colspan="2" |[b] (som i dansk ''bør'')
|-
|[k] (som fransk, omtrent = dansk ''g'')
| colspan="2" |[s] foran ''i'', ''e'', ''y'', ''ae'', ''oe''; ellers [
|-
|[
| colspan="2" |[
|-
! d
|[d] (som i fransk ''deux'')
| colspan="2" |[d] (som i dansk ''dø'')
|-
! e
|[
| rowspan="2" |[
| rowspan="2" |[e:] (som i dansk ''sene''); efter ''r'' [
|-
|[e:] (som i dansk ''sene'')
|-
|[
| colspan="2" |[
|-
! f
|[f]
| colspan="2" |[f]
|-
! g
|[g] (som i fransk ''guerre''); foran ''n'' [ŋ] (som i ''sungne'')
| colspan="2" |[g] (som i dansk ''gærde''); foran ''n'' [ŋ] (som i ''sungne'')
|-
|[
| colspan="2" |[gv] (som i dansk ''skvalder'')
|-
! h
|[h] (i dagligsproget ofte stumt)
| colspan="2" |[h]
|-
! i
|[
| rowspan="2" |[i] (som i dansk ''bidt''); foran ''n'', ''m'' [e] (som ''i'' i dansk ''kvinde'')
| rowspan="2" |[i:] (som i dansk ''line'')
|-
|[i:] (som i dansk ''line'')
|-
! j
|[j]; mellem vokaler [j:]
| colspan="2" |[j]
|-
! l
|[l] (som i dansk ''bulle''); efter ''u'', ''o'' [ł] (som i engelsk ''bull'', russisk ''был'').
| colspan="2" |[l]
|-
! m
|[m]<BR>i udlyd foran vokal stumt
| colspan="2" |[m]
|-
! n
|[n]; (som ''synge'') foran ''c'', ''g'', ''x'' [ŋ]; foran ''s'' i reglen stumt
| colspan="2" |[n]<BR>[ŋ] (som ''synge'') foran ''c'', ''g'', ''x''
|-
! o
|[ɔ] (som i engelsk ''pot'' eller
| rowspan="2" |[
| rowspan="2" |[o:] (som i dansk ''tone'')
|-
|[o:] (som i dansk ''tone'')
|-
|[
| colspan="2" |[ø:] (som i dansk ''løse'')
|-
! p
|[p] (som i fransk ''père'', omtrent = dansk ''b'' i ''bære'')
| colspan="2" |[
|-
|[
| colspan="2" |[f]
|-
|[k<SUP>w</SUP>] (omtrent som i engelsk ''queen'', men uden pust og med rundingen samtidig med konsonanten)
| colspan="2" |[
|-
! r
|[r] (som italiensk)
| colspan="2" |[
|-
! t
|[t] (som i fransk ''tête'', omtrent som i dansk ''dette'')
| colspan="2" |[
|-
|[
| colspan="2" |[
|-
! u
|[
| rowspan="2" |[u] (som i dansk ''budt''); foran ''n'', ''m'' [
| rowspan="2" |[u:] (som i dansk ''kugle''); efter ''r'' [o:] (som i dansk ''rune'').
|-
|[u:] (som i dansk ''kugle'')
|-
! v
|[w] (som i engelsk ''warm'')
| colspan="2" |[
|-
! y
|[y] (som i dansk ''hytte'') - kun i græske ord
| rowspan="2" |[y] (som i dansk ''hytte''); foran ''n'', ''m'' [ø] (som i dansk ''yngel'')
| rowspan="2" |[y:] (som i dansk ''hyle'').
|-
|[y:] (som i dansk ''hyle'') - kun i græske ord
|-
! x
|[ks]
| colspan="2" |[gs]
|}
==Se også==
|