Stavanger Domkirke: Forskelle mellem versioner

Content deleted Content added
m Fjernet Kategori:Stavanger (med hotcat); Tilføjet Kategori:Kirker i Norge (med hotcat)
m Typo fixing, typos fixed: ialt → i alt (4), Hovede → Hoved (2)
Linje 58:
Domkirken havde oprindeligt en armknogle (en "armlegg") fra Sankt Svithun, som skal være kommet fra [[St. Svithuns skrin|Sankt Svithuns skrin]] i [[Winchester (Hampshire)|Winchester]] og være lagt i et nyt Sankt Svithuns skrin i Stavanger Domkirke.<ref name = "DN">[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4532&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum IV nummer 1074] og i oversættelse hos Jørgensen og Saletnich, 1999, side 64-65.</ref> Det vides, at Sankt Svithuns helgenskrin i Winchester er blevet åbnet i 1086 og i 1150.<ref> Haug, 2005, side 119 med henvisning til Christopher Hohler. Jævnfør også Helle, 2008.</ref> Der findes imidlertid ingen skriftlige kilder, som knytter Sankt Svithun til Stavanger før i 1204,<ref>Hohler, 1963-1964.</ref> så der kan kun gættes på, hvornår armknoglen blev bragt til Stavanger. De fleste har ment, at kirken fik den samtidig med, at kirken blev indviet, hvilket har været antaget at være sket omkring 1125. Christopher Hohler mener, at [[relikvie]]n må være kommet før 1066,<ref>Hohler, 1963-64.</ref> mens Elbjørg Haug mener, at det skete i den periode, hvor [[Knud den Store]] var konge i England (1016–35).<ref>Haug, 2005.</ref> Knut Helle mener, at relikvien kan være kommet til så sent som i 1150.<ref>Helle, 2008.</ref> Relikvien kan imidlertid også have tilhørt den kirke, som stod på stedet, før domkirken blev bygget.
 
I henhold til en liste udarbejdet af biskop [[Hoskuld Hoskuldsson]], den sidste biskop i Stavanger før reformationen,<ref name="DN" /> havde kirken i 1517 ialti alt 36 relikvier. Foruden armknoglen fra Sankt Svithun var det blandt andet relikvier fra [[Jesus Kristus|Jesus]] (en linnedklud med hans blod), [[Jomfru Maria]], [[Paulus|apostlen Paulus]], [[apostlen Andreas]], evangelisten [[Markus]], [[Olav den Hellige]], [[Sunniva]], [[Sankt Barbara]], [[Edvard Bekenderen]], [[Sankt Valentin]], [[Sankt Stefan]], [[Sankt Klement]], [[Juliana af Nikomedia|Sankt Juliana]], [[Sankt Agathe]] og [[Thomas Becket|ærkebiskop Thomas Becket]].
 
Tilsammen er der i forskellige kilder anført ialti alt 17 [[alter|altre]] og "stuker" ("stuke" bruges om et lille rum eller aflukke inde i kirken, jævnfør [[kapel]]). Der har næppe været mere end 12–13 samtidig. <ref name="Brøgger_og_Helle">Brøgger, 1915, side 166, se også Helle, 1975, side 98.</ref> Altrene og stukene var i almindelighed viet til helgener: Højalteret var sandsynligvis viet til Sankt Svithun; iøvrigti øvrigt findes blandt andet [[Jomfru Maria|Mariastuken]], [[helligånden|Helligåndsalteret]], Korstuken, [[Paulus|Paulusstuken]], [[Olav den Hellige|Olavsstuken]], Sjælestuken, [[Johannes Døberen|Johannesstuken]] og måske et [[Skt. Laurentius|Sankt Laurensiusalter]] og et [[Ærkeenglen Mikael|Sankt Mikaelsalter]]. <ref name="Brøgger_og_Helle" /> Hvor disse var i kirken er imidlertid uvist.
 
== Kirkens enkelte dele ==
Linje 75:
Gerhard Fischer <ref> Fischer, 1964, side 64.</ref> mente i 1964, at det (romanske) [[kor (kirkedel)|kor]] blev påbegyndt først, og at byggeriet derefter fortsatte mod vest i [[romansk stil]], sandsynligvis under ledelse af en bygmester fra England. Senere tilkom indgangsportal og indgangsparti i gotisk stil, sandsynligvis i forbindelse med genopbygningen efter branden i 1272.
 
I våbenhuset findes to gravsten fra 1300-tallet: Den ene for ombudsmanden Håkon fra Reve, død 1304, og den anden for biskop [[Botolf Asbjørnson]], død 1380. På væggen hænger et [[epitafium]] af [[Andrew Lawrenceson Smith|Anders Lauritzen Smith]]. Epitafiet viser Matias Tausan med sine to ægtefæller. Over indgangspartiet findes [[klokkespil]]let fra 1925, som er Norges ældste klokkespil. Det havde oprindeligt 22 klokker, men i 1997 blev spillet restaureret og udvidet med 27 mere, så det i dag omfatter ialti alt 49 klokker.
 
Overgangen mellem våbenhuset og skibet har i Middelalderen været mindre og kan have været på størrelse med en dør. Ved ombygningen efter branden i 1272 blev indgangspartiet ombygget og gjort større.
Linje 111:
 
=== Koret ===
[[Fil:Eirik Magnusson.JPG|thumb|120px|left|float|HovedeHoved med konge[[krone (hovedbeklædning)|krone]] i koret, formentlig kong [[Erik 2. Magnusson|Erik Magnusson]].]]
[[Fil:Håkon Magnusson.JPG|thumb|120px|left|float|HovedeHoved med [[hertug]]krone i form af [[rose (heraldik)|rose]]nkrans, i koret; sandsynligvis hertug (senere konge) [[Håkon 5. Magnusson]].]]
 
Frem til branden i 1272 havde kirken et kvadratisk romansk kor med en sidelængde på 11,5&nbsp;m. Det er fastslået ved de undersøgelser, som er foretaget af fundamentrester i krypten under koret. Åbningen mod skibet var på 3,4&nbsp;m. Efter branden blev dele af østvæggen og det romanske kor revet ned. Koret blev forlænget til en indvendig længde på 20,5&nbsp;m, og bredden indvendig er 8&nbsp;m. Det blev også bygget i en ny stilart – [[gotisk stil|gotikken]]. Der blev opført to tårne mod øst, og korets åbning mod skibet blev øget til 5,8&nbsp;m under restaureringen i 1860'erne. Før restaureringen var der en mindre åbning med en halvbue øverst.