Irakkrigen: Forskelle mellem versioner

Content deleted Content added
m →‎Valg på nasjonalforsamling: sprogret til dansk
Bruunr (diskussion | bidrag)
m Mere oversættelse
Linje 48:
USAs opprindelige plan var, efter nogen tid, at give magten til eksil-irakere, som så skulle udforme Iraks nye konstitution eller grundlov. Disse eksil-irakerne viste sig at være så upopulære at planen blev opgivet.<br>
Næste træk var at opprette et nyt organ, ''Det irakiske styringsråd'' den [[22. juli]], som bestod af irakere som var håndplukket af den amerikanske administration. De var heller ikke istand til at lave nogen grundlov, og Bremer ønskede nu at lave et ''grundlovsstyre'', håndplukket blandt eliten i Irak. Dette forsøg blev stoppet i styringsrådet af sjia-lederen [[Ali Sistani]], som ønskede [[demokrati]]ske valg. Sistani fik sjia-erne, som ellers havde været passive, ud i gaderne som en advarsel om at alt andet end demokrati ville være forkert for majoriteten i landet. Presset førte til at administrationen måtte gå med til valg i januar 2005, og selv da prøvde præsident Bush at udsætte valget [http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1022720,00.html].
 
{{uoversat-start}}
 
==2004==
===VåropprøretForårsoprøret===
[[Fallujah]] er en by som ligger i sunnitriangeletsunnitrekanten syv mil vest for Bagdad, i begynnelsenbegyndelsen avaf 2004 var Fallujah under kontrollkontrol avaf baatist-grupper og byen var sentralcentral i opprøretoprøret motmod okkupantenebesættelsesmagten. Den [[4. april]] startetstartede amerikanerne en offensiv -: ''Operation Vigilant Resolve'' - for åat gjenvinnegenvinde kontrollkontrollen over byen. De møttemødte sterkstærk motstandmodstand som spredte segsig over store delerdele avaf Irak. Etter seks ukeruger endte kampene i Fallujah med våpenhvilevåbenhvile som gagav kontrollkontrollen over byen til en styrke - «Fallujah-brigaden» - som var ledet avaf tidligere baat-offiserer. Denne styrkenstyrke brøtbrød snarthurtigt sammen og kontrollen gikkgik over til opprørerneoprørerne.
 
April 2004 var også den månedenmåned athvor amerikanske styrkers og kontraktørers [[tortur]] og misbrukmisbrug avaf fanger i [[Abu Ghraib-fængslet]] bleblev avslørtafsløret [http://www.cbsnews.com/stories/2004/04/27/60II/main614063.shtml]. AvsløringeneAfsløringene varbidrog ikke medtil beroligelse åaf roe ned situasjonensituationen.
 
Samtidig med at kampene startetstartede i Fallujah, startetstartede den sjiaislamskeshiaislamske millitsgruppenmillitsgruppe kaltkaldet Mehdi-hæren et opprøroprør i en fattig sjiadominertshiadomineret bydel i Bagdad - ''Sadr City'' - og de sørligesydlige byene. Millitsen tok overovertog flere byer, men etterefter meget hardehårde kamperkampe toktog koaliasjonsstyrkenekoaliationsstyrkerne kontrollkontrol over alle byenebyerne, untattundtagen delerdele avaf [[Najaf]], 16 mil sørsyd for Bagdad. Den [[6. juni]] beordretbeordrede Mehdi-hærens leder [[Muqtada al-Sadr]] opphørophør i kampene og inngikkindgik fredsavtaleen fredsaftale med amerikanerene. AvtalenAftalen vartevarede til i august da amerikanerne angrep angreb Najaf igjenigen og tilslutttilsidst beleiretbelejrede Iman-ali moskeen, hvor al-Sadr befantbefandt segsig [http://www.guardian.co.uk/Iraq/Story/0,2763,1278178,00.html]. EtterEfter forhandlinger ledet avaf sjialederenshialederen [[Ali Sistani]] erklærteerklærede al-Sadr [[våpenhvilevåbenhvile]] over hele Irak [http://www.nytimes.com/2004/09/01/international/middleeast/01shiite.html?ex=1251691200&en=1a4d73f023e518ee&ei=5090&partner=rssuserland]. LikevelAlligevel fortsatte et begrensetbegrænset sjiaopprørshiaoprør bla. i Sadr City framfrem til sluttenslutningen avaf året da al-Sadr gikk innind i politikkenpolitik og Mehdi-hæren i den nasjonalenationale sikkerhetsstyrkensikkerhedsstyrke.
 
I november 2004 returnertevendte amerikanerne tilbage til Fallujah sammen med irakiske sikkerhetsstyrkersikkerhedsstyrker [http://www.guardian.co.uk/Iraq/Story/0,,1346721,00.html], etterefter meget hardehårde kamperkampe klartetog de å ta kontrollkontrol over byen.
 
{{uoversat-start}}
===Irakisk styre===
Den [[8. juni]] 2004 vedtok FNs sikkerhetsråd at en provisorisk Irakisk regjering skulle være på plass innen 30 juni og at det markerte slutten på okkupasjonen [http://daccess-ods.un.org/access.nsf/Get?Open&DS=S/RES/1546%20(2004)&Lang=E&Area=UNDOC]. Sikkerhetsrådet la også fram krav om valg som skulle være gjennomført innen utgangen av 2005.
 
Den [[28. juni]] [[2004]] ble ''Det irakiske styringsrådet'' lagt ned, og en provisorisk irakisk regjering ledet av eksilirakeren [[Iyad Allawi]] fikk en begrenset myndighet. Regjeringens viktigste oppgave var å lede prossessen gjennom flere valg til en permanent irakisk regjering, og dens første vedtak var å starte rettsaken mot [[Saddam Hussein]].