Polynja: Forskelle mellem versioner

5.199 bytes tilføjet ,  for 5 år siden
uoversat fra nowiki
m (Robot: Retter dobbelt omdirigering til Katharina 2.'s bibliotek)
(uoversat fra nowiki)
Tag: 2017-kilderedigering
[[Fil:Antarctic shelf ice hg.png|thumb|Kystnære polynjaer i [[Antarktis]] skyldes [[katabatisk vind]]]]
#REDIRECT [[Katharina 2.'s bibliotek]]
[[Fil:Narwhal_1_1995-06-10.jpg|thumb|[[Narhval]] i en polynja ved [[Baffinbukta]]]]
 
En '''polynja''' (låneord fra [[russisk]] полынья ''polynja'') er et stort isfritt hull i [[sjøis]]dekket eller [[drivis]]en i polare strøk.<ref>W.J. Stringer and J.E. Groves. 1991. [http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic44-S-164.pdf ''Extent of Polynyas in the Bering and Chukchi Seas'']</ref> Noen polynjaer fryser til relativt raskt, mens andre kan vare i flere måneder.<ref name="snl">{{kilde www |url=https://snl.no/polynja |tittel=polynja |utgiver=[[Store norske leksikon]] |dato=2009-02-14 |forfatter=Inge Bryhni |besøksdato=2016-12-09}}</ref> Tidligere har enkelte polynjaer, som polynjaen i [[Weddellhavet]] (1974–1976) vart over flere vintere. <ref>[http://www.atmosp.physics.utoronto.ca/ANTARCTIC/weddell_polynya.html Weddell Polynya], NASA, 1999</ref> Denne dukket for øvrig opp igjen i 2016 og 2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=Her settes ny bunnrekord også for isen i Antarktis|avis=NRK|url=http://www.yr.no/artikkel/her-settes-ny-bunnrekord-ogsa-for-isen-i-antarktis-1.13265245|besøksdato=2017-10-11|etternavn=NRK|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Uvanlig hull i isen har kommet tilbake i Sørishavet|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/uvanlig-hull-i-isen-har-kommet-tilbake-i-sorishavet-1.13728678|besøksdato=2017-10-11|etternavn=NRK|språk=no}}</ref>
 
Ordet ''polynja'' er et [[lånord]] fra [[russisk]] «полынья» (''polynja''), og betyr «naturlig ishull». Ordet ble tatt i bruk av polfarere på 1800-tallet for å beskrive deler av sjøen som kunne navigeres.<ref>Sherard Osborn, Peter Wells and A. Petermann. 1866. ''Proceedings of the Royal Geographical Society of London'', Vol 12 no 2 1867–1868 pp 92–113 [http://www.jstor.org/pss/1799584 On the Exploration of the North Polar Region]</ref><ref>[http://www.merriam-webster.com/dictionary/polynya?show=0&t=1283765336 polynya], Merriam Webster Dictionary</ref> Det brukes i dag hovedsakelig som et geografisk uttrykk for å beskrive et område med vann omgitt av sjøis.
 
== Dannelse ==
Polynjaer kan dannes gjennom to hovedprosesser: gjennom [[konveksjon]] av varmt vann til overflaten, eller ved at [[katabatisk vind|katabatiske vinder]] eller [[havstrømmer]] tvinger drivisen bort fra land.
 
=== Ved smelting ===
Polynjaer kan oppstå [[termodynamisk]], ved at [[oppstrømning]] fører til at overflatevannet holdes på eller over [[frysepunkt]]et. Dette reduserer produksjonen av is eller kan stoppe den helt. Polynjaer dannet ved smelting på grunn av vertikaltransport av varmere vann kan holde seg opptil flere måneder.<ref name="snl"/>
 
=== Ved vind eller havstrømmer ===
[[Katabatisk vind|Katabatiske vinder]] eller [[havstrøm]]mer kan blåse eller drive isen vekk fra en [[kystlinje]] eller landfast is. Områder der slike polynjaer dannes har ofte høy produksjon av is og disse polynjaene fryser gjerne til relativt raskt.<ref name="snl"/>
 
== Økologi ==
[[File:North_Water_MODIS_2015-05-27.jpg|thumb|Polynjaen i den nordlige [[Baffinbukta]]]]
[[File:Primary Productivity 6 14 2016.jpg|thumb|Konsentrasjon av [[planteplankton]] 14. juni 2016 i den nordlige [[Baffinbukta]]<ref>[http://go.nasa.gov/28ZZBc3 Worldview at NASA]</ref>]]
I området mellom [[Grønland]] og [[Canada]] dannes det en polynja i den nordlige [[Baffinbukta]] på samme sted og samme tidspunkt årlig. Siden livet kan tilpasse seg denne regelmessigheten, gjør denne typen polynjaer det mulig å overvintre for flere [[marine pattedyr]] som [[hvalross]], [[narhval]] og [[hvithval]].<ref>{{cite journal | last1 = Lewis | first1 = E. L. | display-authors = etal | year = 1996 | title = Springtime sensible heat, nutrients and phytoplankton in the Northwater Polynya, Canadian Arctic | url = | journal = Cont. Shelf Res. | volume = 16 | issue = | pages = 1775–1792 | doi=10.1016/0278-4343(96)00015-5}}</ref> Om våren kan [[plankton]] blomstre svært tidlig, noe som igjen gir næring til [[istorsk]] som spiller en viktig rolle i økosystemet. Det samme habitatet er et viktig næringsområde for millioner av sjøfugler, blant annet anslagsvis to tredjedeler av verdens bestand av [[alkekonge]]r og [[polarlomvi]]er.<ref>Gaston, A.J. 2002. Results of monitoring Thick-billed Murre populations in the eastern Canadian Arctic 1976-2000. Pp. 13-33. Canadian Wildlife Service, Occ. Paper 106.</ref><ref>Bâcle, J. 2000. [http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/s4/f2/dsk2/ftp03/MQ64314.pdf The physical oceanography of waters under the North Water Polynya]. McGill University.</ref>
 
Polynjaer i [[McMurdo-sundet]] i [[Antarktis]] gir pingviner isfrie områder der de kan få næring, så de er viktige for levedyktigheten til pingvinkolonien i [[Cape Royds]].<ref>
{{kilde www|url= http://nzetc.victoria.ac.nz//tm/scholarly/tei-Bio15Tuat03-t1-body-d5.html |tittel= Penguins in high latitudes |utgiver= NZETC |besøksdato=2016-12-09}}</ref>
 
== Referanser ==
<references/>
 
[[Kategori:Vannmasser]]
[[Kategori:Glasiologi]]
[[Kategori:Nordishavet]]
[[Kategori:Sørishavet]]
[[Kategori:Isformasjoner i Antarktis]]
[[Kategori:Russiske ord og uttrykk]]
12.070

redigeringer