Labyrint: Forskelle mellem versioner

Content deleted Content added
Illustrationer.
Labyrint ved Horne kirke.
Linje 1:
[[Fil:Theseus_Minotaur_Mosaic.jpg|thumb|250 px|En romersk [[mosaik]] som visermed [[Theseus]] og [[Minotauros]], fra [[Raetia]] i [[Schweiz]].]]
[[Fil:Labyrinth 2 (from Nordisk familjebok).png|thumb|250 px|Klassisk labyrint eller "trojaborg".]]
[[Fil:Labyrinth 1 (from Nordisk familjebok).png|thumb|250 px|Middelaldersk labyrint.]]
[[Fil:Labyrinth at Chartres Cathedral.JPG|thumb|250 px|LabyrinterLabyrint i [[Chartres-katedralen]].]]
[[Fil:HK Advents-Labyrinth 14122013 100sec.ogg|thumb|250px|thumbtime=84|[[Advent]]-labyrint i [[Kreta]]-stil med 2.500 tændte lys i Center for kristen meditation og livssyn i [[bispedømme]]t [[Limburg]] Hellige Kors-kirken i [[Frankfurt am Main]]-Bornheim.]]
'''Labyrint''' er en bygning eller udendørs indretning med et indviklet gangsystem, hvor man nemt går sig vild. Ifølge græske [[sagn]] var Dobbeltøkse[[palads]]et i [[Knossos]] på [[Kreta]] den bygning, Daidalos opførte for kong [[Minos]], og hvor [[uhyre]]t [[Minotauros]] lurede i labyrintens gange,; men blev dræbt af [[Theseus]], der fandt vejen ud igen ved hjelp af [[Ariadne]]s tråd. Den labyrint findes afbildet på [[mønt]]er fra Knossos. Senere hed det sig, at labyrinten var et [[stenbrud]] med gange ind i bjerget, nær Gortyn på Kreta. Grækerne overførte ordet til andre bygninger med indviklet grundplan; og [[Herodot]] bruger det om [[farao]] Amenemhet 3.s enorme anlæg i [[Fayyum]]. <ref>https://snl.no/labyrint</ref>
 
== Ordet ==
Linje 20:
[[Plinius den ældre]] omtaler fire [[oldtid]]slabyrinter: Den i Knossos på Kreta, den på [[Lemnos]], <ref>http://www.herculesinvictus.net/labyrinthoflemnos/</ref> den egyptiske i Fayyum og den italienske.
 
Labyrintens snørklede veje fører ind til et centrum, der dermed markeres som målet for søgningen. Det er tilfældet med de store labyrinter indbygget i gulvene på flere af de franske [[katedral]]er ([[Chartres]]). <ref>http://www.labyrinthia.dk/index.php/da/chartres-labyrintxx</ref> Førstnævnte type findes i Danmark i parken til [[Egeskov slot]], hvor den første blev plantet 1730. Den nuværende, tegnet af [[Piet Hein]], er formodentlig Europas største. Sidstnævnte type ses som et [[kalkmaleri]] fra 1480’erne i [[Hesselager Kirke]], skabt af [[Træskomaleren]].
 
Den egyptiske labyrint var egentlig ingen labyrint, men [[tempel]]et som var reist i tilknytning til [[farao]] [[Amenemhet III]]s [[pyramide]] ved [[Hawara]].<ref>http://www.nemo.nu/ibisportal/0egyptintro/5egypt/index.htm</ref> Siden romertiden ble labyrinten dessverre brukt som steinbrudd, og derfor er ingenting bevart. Men vi vet at den bestod av et overveldende antall små helligdommer og gårdsplasser i et arrangement som [[Strabo]] beskriver som «et palass sammensatt av like mange mindre palasser om det engang fantes provinser». [[Herodot]] talte tolv gårdsplasser, og nevner krypter viet til den hellige [[krokodille]]n [[Sobek]], som også [[Plinius den eldre]] omtaler. Herodot skriver: «Også pyramidene er overveldende konstruksjoner, hver av dem jevngod med mange av de mest ambisiøse byggverk i Hellas; men labyrinten overgår dem. Den har tolv overbygde gårdsrom – seks på rad mot nord, seks mot sør.» Videre: «Innvendig er bygningen på to etasjer og inneholder tre tusen rom, hvorav halvparten er under jorden, og den andre halvparten like over.» De egyptiske vaktene nektet ham adgang til de underjordiske kamrene, fordi disse inneholdt gravene til kongene som bygde labyrinten og gravene til de hellige krokodillene. Men de øvre rommene fikk han se, «og det er vanskelig å tro at de er frembrakt av mennesker; de forbausende og intrikate passasjene fra rom til rom og fra gårdsrom til gårdsrom var et endeløst mirakel for meg.» Veggene var reist av stein og dekket av innrissede figurer, og hvert gårdsrom var av hvit [[marmor]] og omgitt av en kolonnade.<ref>http://www.touregypt.net/featurestories/amenemhet3.htm</ref> Den egyptiske labyrint ble sammenlignet med [[Minos]]' labyrint i Knossos, og tiltrakk seg i [[antikken]] besøkende langveisfra.<ref>Mark Lehner: ''The complete pyramids'' (s. 183), forlaget Thames and Hudson, Oslo 1997, ISBN 978-0-500-28547-3</ref>
'''Løsningen''' på gåden er som altid: koncentration – at slippe ud af en labyrint sker ved at holde den ene hånd på væggen uden at slippe, dette vil i de klassiske labyrinter altid føre til en udvej. Løsningen af den mere mentale labyrint vil altid være en mere flyvsk størrelse.
 
[[Trojaborg]]er eller "jomfrudan"» kaldes de labyrintlignende stensætninger fra forhistorisk tid, som [[arkæolog]]erne har fundet i [[Norden]]. De enkelte stenrækker er lagt i spiral eller et system, som udgår fra en som regel [[kors]]formet grundplan, fx en lige nord for [[Visby]] på [[Gotland]]. En anden labyrint ligger ved Grebbestad i [[Bohuslän]].
'''Labyrintspil''' var tidlige spil/lege hvor mennesket selv optrådte, senere brætspil hvor mennesket blev erstattet af brikker, på papir blev spillene gjort 2-dimensionelle. Med computeren blev de labyrintiske spil atter 3-dimensionelle.
 
Disse er [[Myte|mytiske]], og må formodes at være tillagt en kraftig [[magi]]sk betydning. Man har også fundet helleristninger med komplekse labyrintmønstre. Feam til [[middelalder]]en blev der bygget omkring 500 labyrinter i Norden, men tilsvarende former findes også ellers i verden.
Verdens største permantente labyrint, [[Samsø Labyrinten]], er indrettet i en tidligere [[plantage]] ved [[Nordby (Samsø)|Nordby]]. Større, midlertidige, labyrinter er skabt i majs- og kornmarker. <ref>[http://www.dailymail.co.uk/pages/live/articles/news/news.html?in_article_id=395656&in_page_id=1770 Trekky fan builds 'world's largest maze' as tribute | Mail Online<!-- Bot genereret titel -->]</ref>
 
[[Roma|Romerske]] labyrinter fra middelalderen minder om en Trojaborg; men gangene er overskåret, så man kan vende om flere gange.
 
Labyrintens snørklede veje fører ind til et centrum, der dermed markeres som målet for søgningen. Det er tilfældet med de store labyrinter indbygget i gulvene på flere af de franske [[katedral]]er ([[Chartres]]). <ref>http://www.labyrinthia.dk/index.php/da/chartres-labyrintxx</ref> Førstnævnte type findes i Danmark i parken til [[Egeskov slot]], hvor den første blev plantet i [[1730]]. Den nuværende, tegnet af [[Piet Hein]], er formodentlig Europas[[Europa]]s største. Sidstnævnte type ses som et [[kalkmaleri]] fra 1480’erne i [[Hesselager Kirke]], skabt af [[Træskomaleren]]. [[Horne Kirke]] på [[Fyb]] har også fået en labyrint, beregnet til stille eftertanke. <ref>https://www.fyens.dk/faaborg-midtfyn/Horne-Kirke-faar-labyrint-til-stille-fordybelse/artikel/3149773</ref>
 
'''Løsningen''' på gåden er som altid: koncentration – at slippe ud af en labyrint sker ved at holde den ene hånd på væggen uden at slippe,. detteDette vil i de klassiske labyrinter altid føre til en udvej. Løsningen af den mere mentale labyrint vil altid være en mere flyvsk størrelse.
 
'''Labyrintspil''' var tidlige spil/lege hvor mennesket selv optrådte,; senere [[brætspil]], hvor mennesket blev erstattet af brikker,. [[papir]] blev spillene gjort 2-dimensionelle. Med computeren[[computer]]en blev de labyrintiske spil atter 3-dimensionelle.
 
Verdens største permantente labyrint, [[Samsø Labyrinten]], er indrettet i en tidligere [[plantage]] ved [[Nordby (Samsø)|Nordby]]. Større, midlertidige, labyrinter er skabt i [[majs]]- og kornmarker. <ref>[http://www.dailymail.co.uk/pages/live/articles/news/news.html?in_article_id=395656&in_page_id=1770 Trekky fan builds 'world's largest maze' as tribute | Mail Online<!-- Bot genereret titel -->]</ref>
 
== Klassiske labyrinter ==
Line 35 ⟶ 44:
== Middelalderlige labyrinter ==
=== Romersk labyrint ===
[[Fil:Labyrint3.gif|thumb|180px|right|Labyrint fra [[domkirken i Chartres-katedralen]].]]
Romerske labyrinter minder om en Trojaborg, men gangene er skåret over så man skal vende flere gange. Denne er fra midelalderen.