Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel/Bokmål/Uge 45, 2012

Kysten av Peter I Øy fotografert fra RV «Polarstern» i 1994

Peter I Øy er en ubebodd, vulkansk øy i Sørishavet, 450 kilometer utenfor det antarktiske kontinentet. Øya har en utstrekning på 12 ganger 19 kilometer og et areal på 156 km²; det høyeste punktet er den 1640 moh. høye Lars Christensentoppen. Nesten hele øya er dekket av isbreer, og mesteparten av året er den omgitt av pakkis som gjør den utilgjengelig. Det er lite dyre- og planteliv på øya, men det finnes noen sjøfugler, blant annet sørlig havhest, samt seler. Norge gjør krav på øya, og sammen med Dronning Maud Land og Bouvetøya utgjør det ett av Norges tre biland i Antarktis og subantarktis.

Øya ble oppdaget av Fabian Gottlieb von Bellingshausen den 21. januar 1821 og ble navngitt etter Peter I av Russland. Den første ilandstigningen på øya ble foretatt 2. februar 1929 av den andre Norvegia-ekspedisjonen, finansiert av Lars Christensen, som gjorde krav på øya for Norge. Den 1. mai 1931 ble øya lagt inn under norsk overhøyhet, og siden 24. mars 1933 har den hatt status som norsk biland. Den neste ilandstigningen ble foretatt i 1948, og det har siden den gang blitt gjennomført enkelte vitenskapelige undersøkelser og noen få turistbesøk.Les mer...