Diskussion:Norsk (sprog)

Denne artikel, kategori eller skabelon er en del af Det Fremragende Projekt, et forsøg på at få oversat fremragende artikler fra andre sprog på Wikipedia. Hvis du er interesseret kan du redigere artiklen som denne skabelon sidder på eller besøge projektsiden, hvor du kan deltage i projektet.

Denne artikel, kategori eller skabelon er en del af WikiProjekt Norge, et forsøg på at koordinere oprettelsen af Norgerelaterede artikler på Wikipedia. Hvis du er interesseret kan du redigere artiklen som denne skabelon sidder på eller besøge projektsiden, hvor du kan deltage i projektet.

Artikkelen om Norsk sprog er desverre farget av et ekstremt konservativt syn på språksituationen i Norge og må adstedkomme et par kommentarer:

I det flade Østlandet (landsdelen omkring Oslo) og i de øvrige store byer, samt ikke mindst i de højere samfundslag, tales det mest dansknære sprog, i sin mest konsekvente form rigsmål, der forbindes med Norges traditionelle danskkulturelle overklasse.

Sprogstriden gennem hele 1900-tallet mellem det rigsmålstalende borgerskab, og den nationalromantiske bondebevægelse, baseret fortrinsvis i de vestlige provinser, har i Norge været meget bitter.

Det norske muntlige språk (talesprog) er i mye større grad preget av dialekter enn i dansk og svensk. Dialekter brukes i hele landet, også i byene. Særpreg i dialekter er på retur, men enda er det slik at nordmenn oppvokst i Oslo kan ha større vansker med å forstå norske dialekter enn dansk og svensk.

Det er korrekt at i Oslo og i byene nær Oslo tales dialekter som ligger nær skriftsproget bokmål. Likedan der mennesker med fremmede originale morsmål har lært seg norsk som andre språk, f.eks. i samiske områder i Finnmarken. I Bergen kan en også si at det tales dialekt som ligger nær bokmål.

Bergen har det talemålet som pr. idag ligger nærmest dansk. Den bergenske riksmålsform ble tidlig på 1900-tallet ansett som så godt riksmål at familier fra Oslo Vest og Bærum helst søkte etter barnepiker fra Bergen for å lære sine barn et mest mulig talemålsnært dansk.

Når det gjelder skriftspråk er det helt korrekt at bare 10 % av nordmenn skriver nynorsk. Dette har mange årsaker, bl.a. at nordmenn lærer å skrive i skolen, og der er det bestemt av lokal administrasjon at bokmål er skriftspråket i landet. Den vanskelige situasjonen med strid om skriftspråk i Norge har mest av alt historiske årsaker, spesielt det at Norge har en kort tid som selvstendig nasjon med eget statsadministrasjonsspråk( 100 år i år). ’’Riksmål’’ er en konservativ variant av bokmål, men er nå så normalisert at det skiller seg lite fra bokmål. I praksis kan se se bort fra riksmål som eget skriftsspråk i Norge. Det er med andre ord nynorsk og bokmål som er de brukte skriftsspråkene i Norge. --80.202.34.62 9. apr 2005 kl. 20:22 (CEST)

Det er en nordmand, Bruger:Wolfram, der har skrevet det meste af artiklen; åbenbart er der uenighed om emnet... - Kåre Thor Olsen (Kaare) 11. maj 2005 kl. 17:18 (CEST)

Riksmål er det språket store aviser som Aftenposten utkommer på, og det mest brukte språket i norsk litteratur. Samtlige tre norske nobelprisvinnere i litteratur skrev på riksmål.

Det er dessuten tull at riksmål er en form for bokmål. Det er tvertimot helt omvendt. Bokmål er en variant av riksmålet som myndighetene lavet for å dirigere språket i den retningen de ønsket, en helt mislykket politikk som idag er gitt opp, siden det egentlige riksmålet viste seg motstandsdyktig til tross for intens statlig undertrykkelse. At «bokmål» siden 1981 og senest reformen i 2003 har adoptert det meste av riksmålsrettskrivningen og -vokabularet igjen, gjør ikke at vi kan «se bort fra» riksmål. Skal vi se bort fra noe, er det snarere bokmål som bør sees bort fra. Det opprinnelige bokmålet (eller samnorsk, som det også kan kalles) eksisterer jo ikke lenger. Wolfram 30. maj 2005 kl. 02:11 (CEST)

---

Kan høgnorsk oversættes med højnorsk? - det ligner en stavefejl. Man kunne evt. sætte det i parantes som ved Bokmål. vh. Nico 23. aug 2006 kl. 08:59 (CEST)

Ja. --Palnatoke 23. aug 2006 kl. 09:11 (CEST)

Norsk er vestnordisk

Selv om det kanskje ikke er så veldig praktisk å benytte termene østnordisk (østskandinavisk) og vestnordisk (vestskandinavisk) er det uansett viktig å merke seg at de beskriver den utviklingsmessige situasjonen. Norsk språk (begge skrivenormalene Nynorsk og Bokmål) er vestnordisk fordi det har utviklet seg fra vestnordisk. En alternativ måte å klassifisere de nordiske språkene på er insular/kontinental. Da er norsk gruppert sammen med svensk og dansk som kontinental nordisk. Inge 4. sep 2006 kl. 23:33 (CEST)

Denne artikkelen trenger hjelp

Jeg fjernet følgende: I det flade Østlandet (landsdelen omkring Oslo) og i de øvrige store byer (speciellt i Bergen), samt ikke mindst i de højere samfundslag, tales det mest dansknære sprog i sin mest konsekvente form, nemlig riksmål, der forbindes med Norges traditionelle danskkulturelle overklasse.

På Østlandet er det et stort utvalg av dialekter. Meget få ligger tett opp mot riksmål i ordvalg og ingen kommer nær dansk i uttale. Bergen har en dialekt som gjerne deles i to: tradisjonell bergensk ligger mye nærmere nynorsk i ordforråd enn bokmål selv om det er den mest brukte skriftnormalen. Denne dialekten blir brukt også av de "finere" herrer og fruer i Bergen. Fana-bergensk blir stort sett brukt av folk fra Fana bydel og ligger nærmere bokmål (eg>jæj, ikkje>ikke), men er samtidig mer å regne som såkalt stasjonsspråk. Men uansett blir det meget vanskelig å klassifisere bergensk som dansknært uansett hvor mye en måtte legge i skarre-r. De høyere samfunnslag er vel et foreldet uttrykk uansett hvordan en mått snu og vende på det. I Norge ligger det nok mer penger hos fiskebåtredere på Vestlandet enn hos fine fruer på Oslos Vestkant dersom en skal definere ut fra penger. Dersom en skal definere ut fra kultur er nok det jevnt fordelt ut på alle dialekter. Kulturministeren snakker i alle fall ikke en dansknær dialekt. At Norges overklasse (dersom noe slikt finnes) er "danskkulturell" eller stammer fra dansker er vel også et utsagn som kan vitne om at forfatteren tror på myter mer enn på fakta. Denne typen utsagn bør i alle fall belegges med et godt kildemateriale før det skal godtas på wikipedia.

Til slutt vil jeg bare si til de som er jevnlige bidragsytere til dansk wikipeda: Artikler om norsk språk er et minefelt. Det er et tema som er vanskelig å få oversikt over og å danne seg et objektivt bilde av. Den største faren oppstår dersom dere lar en eller annen nordmann stikke innom og skrive slike artikler for dere. Det kan gå som her at artikkelen blir sterkt farget av vedkommendes personlige syn på saken eller hans bakgrunn. Et generelt råd her er at det er bedre med en liten artikkel som forteller det som flertallet positivt vet er helt unkontroversielt enn en stor som er lite eller dårlig belagt med kildemateriale.Inge 4. dec 2006 kl. 02:57 (CET)

Jeg er helt enig. Sprogstriden er tydeligvis enda ikke over! 213.167.96.196

"Undertrykt av myndighetene"

Artikkelen er ekstremt subjektiv! Jfr. begrepet "undertrykt av myndighetene". Det er snarere den jevne mann og kvinne som til stadighet blir undertrykt av masseemediene ved at de blir pressa på et språk som ikke samsvarer med det språket folk faktisk snakker. Det er rett og slett snakk om rein klasseundertrykking, i det det er eliten som er mest påvirka av dansk. Forskjellene mellom konservativt bokmål/riksmål og dansk er så små at man like godt kunne innført rein dansk i Norge. Riksmål er uansett et språk som ikke samsvarer med det språket vanlige folk snakker, så dersom man først skulle brukt dette språket, kunne en like godt tatt skrittet fullt ut og innført dansk, med de fordelene et felles skriftspråk ville innebært. Sjøl synes jeg da i så fall man like godt kunne ta i bruk engelsk som hovedspråk i Norge. --Oddeivind 6. jul 2008, 21:34 (CEST)