Per Digerud (født 25. juli 1933 i Kristiania, død 13. august 1988 i Oslo) var en norsk cykelrytter og bokser, i sin tid Norges bedste cykelrytter.

Per Digerud
Født 25. juli 1933 Rediger på Wikidata
Oslo, Norge Rediger på Wikidata
Død 13. august 1988 (55 år) Rediger på Wikidata
Oslo, Norge Rediger på Wikidata
Barn Geir Digerud Rediger på Wikidata
Uddannelse og virke
Beskæftigelse Bokser, cykelrytter Rediger på Wikidata
Deltog i Sommer-OL 1960 Rediger på Wikidata
Information med symbolet Billede af blyant hentes fra Wikidata. Kildehenvisninger foreligger sammesteds.

Som ung gik han i lære som rørlægger hos cykelrytteren Arne Reidar Nilsen (1920 – 1999), som også blev hans manager som cykelrytter, en karriere som startede, da han i 1950, efter noget en tid til søs, i Italien, og hvorefter at han cyklede hjem til Gjelleråsen.[1] Da han var medlem af bokseklubben Sportsklubben av 1909, vandt han junior-NM i boksning i vægtklassen mellemvægt i 1950. I 1955 vandt han NM i seniorklassen i vægtklassen letmellemvægt.[2]

Efter to sæsoner som aktiv cykelrytter for SK Rye fik han sit gennembrud, da han som C-rytter blev nummer to i 10-milsløbet ved NM i 1953.[3] Han vandt flere gange i NM i landevejscykling i perioden 1955-64, ti gange et individuelt norgesmesterskab, femten holdmesterskaber, og fem gange modtog han kongepokalen. Han vandt en bronzemedalje i konkurrencen i nordisk landevejscykling i 1961 og 62.

Ved OL 1960 i Rom blev han nummer 71 i konkurrencen i 175-kilometer landevejsløb, efter at have ligget i hovedfeltet otte omgange og også taget føringer der. Men, ved en madbod blev han stoppet af en anden rytter som havde mistet sin madpakke og standsede helt op. Det kostede Digernes mange kræfter at komme forrest i feltet igen, han kom til at hænge bagved og havde en ganske generende modvind[4]

Efter at have sagt op i 1964 blev han kasserer og formand i SK Rye samt optaget i ledelsen i Norges Cykleforbund. I 1967 var han med til at starte Styrkeprøven mellem Trondheim og Oslo, som han allerede gennemførte i 1962, hvor han satte rekorden på 16.23.65 timer, som holdt i 22 år.[1] Digerud drev også butikken Sykkelskreddern ((dansk) cykelskrædderen) i Idrettens Hus i St. Olavs gate, senere også Digerud Sport. Han var far til Geir Digerud, som vandt lige så mange mesterskaber.

Kilder redigér

  1. ^ a b Mæhlum, Stein (22. august 1988), "Per Digerud", Aftenposten (norsk)
  2. ^ Jorsett, Per (2. december 1996), "Bokseren som ble syklist", Dagbladet (norsk)
  3. ^ "Sensasjonsmannen Digerud får ikke starte i 17-mila", VG (norsk), 20. juli 1953
  4. ^ "Digerud: Bena gikk ikke fortere", VG (norsk), 31. august 1960

Eksterne henvisninger redigér

 Spire
Denne biografi om en norsk bokser er en spire som bør udbygges. Du er velkommen til at hjælpe Wikipedia ved at udvide den.