Prins Gong (forenklede tegn: 恭亲王; traditionelle tegn: 恭親王; pinyin: Gōng Qīnwáng; Wade-Giles: prins Kung ofte omtalt som den sjette prins (六王爺), født Yixin (奕欣 / 奕訢; Yìxīn; Wade-Giles: I-hsin, mandsju: Isin) af Aisin-Gioro-klanen)

Prins Gong

Personlig information
Født 11. januar 1833 Rediger på Wikidata
Beijing, Kina Rediger på Wikidata
Død 29. maj 1898 (65 år) Rediger på Wikidata
Beijing, Kina Rediger på Wikidata
Far Daoguang-keiseren Rediger på Wikidata
Mor Xiao Jing Cheng Rediger på Wikidata
Søskende Yixuan,
Xianfeng-keiseren,
Yicong,
Prince Yiwei[1],
Yikang,
Yichi,
Yiho[2],
Yihui[3],
State Princess Duanmin[4],
State Princess Duanshun[5],
Princess of the second rank Shou-Zang[6],
Shou-En,
Princess of the second rank Shou-Xi[7],
State Princess Shou-Zhuang[8],
Kurun Princess Shou'an[9] Rediger på Wikidata
Børn Prinsessan Rongshou,
Zaicheng[10],
Zaiying[11] Rediger på Wikidata
Uddannelse og virke
Beskæftigelse Politiker Rediger på Wikidata
Information med symbolet Billede af blyant hentes fra Wikidata. Kildehenvisninger foreligger sammesteds.

Han var født 11. januar 1833 i Beijing - død 29. maj 1898 samme sted.

Han var manchuisk prins og statsmand under den senere del af Qing-dynastiet.

Yixin var halvbror til kejser Xianfeng og fremtrådte som diplomat under anden opiumskrig mod Storbritannien og Frankrig, hvor han fik til opgave at undertegne Pekingkonventionen, som standsede fjendtlighederne.

Kejseren havde ladt ham tilbage i Beijing, hvor Gong skulle forhandle med de fremrykkende britiske og franske styrker, mens han selv med det meste af hoffet havde trukket sig til paladset i Rehe.

I 1861 blev han leder af Zongli Yamen, det regeringsorgan, som Kina i konventionerne forpligtede sig til at oprette for udenrigssager.

Efter Xianfengs død samme år blev han efter en statskuplignende manøvre i ly af de to enkekejserinder Ci'an og Cixi den egentlige regent under sin brorsøn Tongzhi-kejserens umyndighedstid.

Han grundlagde i 1862 en skole for kinesiske lærde med navnet Tongwen Guan for studier af fremmedsprog og teknologi.

Han tabte anseelse, da Qing-styrkerne tabte den fransk-kinesiske krig og stod i skyggen af sin yngre halvbror, førsteprins Chun 醇賢親王).

I 1894 blev Yixin igen leder af Zongli Yamen.

Eksterne henvisninger redigér

  • Hummel, Arthur William, red. Eminent Chinese of the Ch'ing Period (1644-1912). 2 bind. Washington: United States Government Printing Office, 1943.
  1. ^ Navnet er anført på engelsk og stammer fra Wikidata hvor navnet endnu ikke findes på dansk.
  2. ^ Navnet er anført på engelsk og stammer fra Wikidata hvor navnet endnu ikke findes på dansk.
  3. ^ Navnet er anført på engelsk og stammer fra Wikidata hvor navnet endnu ikke findes på dansk.
  4. ^ Navnet er anført på engelsk og stammer fra Wikidata hvor navnet endnu ikke findes på dansk.
  5. ^ Navnet er anført på engelsk og stammer fra Wikidata hvor navnet endnu ikke findes på dansk.
  6. ^ Navnet er anført på engelsk og stammer fra Wikidata hvor navnet endnu ikke findes på dansk.
  7. ^ Navnet er anført på engelsk og stammer fra Wikidata hvor navnet endnu ikke findes på dansk.
  8. ^ Navnet er anført på engelsk og stammer fra Wikidata hvor navnet endnu ikke findes på dansk.
  9. ^ Navnet er anført på engelsk og stammer fra Wikidata hvor navnet endnu ikke findes på dansk.
  10. ^ Navnet er anført på engelsk og stammer fra Wikidata hvor navnet endnu ikke findes på dansk.
  11. ^ Navnet er anført på engelsk og stammer fra Wikidata hvor navnet endnu ikke findes på dansk.