Labyrint: Forskelle mellem versioner

▲Den egyptiske labyrint var egentlig ingen labyrint, men [[tempel]]et som var reist i tilknytning til [[farao]] [[Amenemhet III]]s [[pyramide]] ved [[Hawara]].<ref>http://www.nemo.nu/ibisportal/0egyptintro/5egypt/index.htm</ref> Siden romertiden ble labyrinten dessverre brukt som steinbrudd, og derfor er ingenting bevart. Men vi vet at den bestod av et overveldende antall små helligdommer og gårdsplasser i et arrangement som [[Strabo]] beskriver som «et palass sammensatt av like mange mindre palasser om det engang fantes provinser». [[Herodot]] talte tolv gårdsplasser, og nevner krypter viet til den hellige [[krokodille]]n [[Sobek]], som også [[Plinius den eldre]] omtaler. Herodot skriver: «Også pyramidene er overveldende konstruksjoner, hver av dem jevngod med mange av de mest ambisiøse byggverk i Hellas; men labyrinten overgår dem. Den har tolv overbygde gårdsrom – seks på rad mot nord, seks mot sør.» Videre: «Innvendig er bygningen på to etasjer og inneholder tre tusen rom, hvorav halvparten er under jorden, og den andre halvparten like over.» De egyptiske vaktene nektet ham adgang til de underjordiske kamrene, fordi disse inneholdt gravene til kongene som bygde labyrinten og gravene til de hellige krokodillene. Men de øvre rommene fikk han se, «og det er vanskelig å tro at de er frembrakt av mennesker; de forbausende og intrikate passasjene fra rom til rom og fra gårdsrom til gårdsrom var et endeløst mirakel for meg.» Veggene var reist av stein og dekket av innrissede figurer, og hvert gårdsrom var av hvit [[marmor]] og omgitt av en kolonnade.<ref>http://www.touregypt.net/featurestories/amenemhet3.htm</ref> Den egyptiske labyrint ble sammenlignet med [[Minos]]' labyrint i Knossos, og tiltrakk seg i [[antikken]] besøkende langveisfra.<ref>Mark Lehner: ''The complete pyramids'' (s. 183), forlaget Thames and Hudson, Oslo 1997, ISBN 978-0-500-28547-3</ref>

▲[[Trojaborg]]er eller "jomfrudan"» kaldes de labyrintlignende stensætninger fra forhistorisk tid, som [[arkæolog]]erne har fundet i [[Norden]]. De enkelte stenrækker er lagt i spiral eller et system, som udgår fra en som regel [[kors]]formet grundplan, fx en lige nord for [[Visby]] på [[Gotland]]. En anden labyrint ligger ved Grebbestad i [[Bohuslän]].

▲Disse er [[Myte|mytiske]], og må formodes at være tillagt en kraftig [[magi]]sk betydning. Man har også fundet helleristninger med komplekse labyrintmønstre. Feam til [[middelalder]]en blev der bygget omkring 500 labyrinter i Norden, men tilsvarende former findes også ellers i verden.

▲[[Roma|Romerske]] labyrinter fra middelalderen minder om en Trojaborg; men gangene er overskåret, så man kan vende om flere gange.