Wikipedia

Israels historie: Forskelle mellem versioner

Gennemse historikken interaktivt
← Gå til forrige forskelGå til næste forskel →
Content deleted Content added
VisueltWikitekst
Rmir2 (diskussion | bidrag)
95.108 edits
Rmir2 (diskussion | bidrag)
95.108 edits
Linje 313:
Massakren førte til massive demonstrationer i Israel mod krigen. [[Kahan-kommissionen]], udnævnt for at efterforske det israelske ansvar i massakren, konkluderede, at forsvarsministeren [[Ariel Sharon|Sharon]] havde et moralsk ansvar og anbefalede, at han ikke fik stillingen på ny (dette hindrede ham ikke fra at blive statsminister).
 
==== 1984–1988: Shamir og Peres' regjeringregering, første intifada ====
{{utdypendeuddybende|Første intifada}}▼
I september 1983 gikk Begin av som statsminister, og ble etterfulgt av [[Yitzhak Shamir]]. Valget i 1984 fikk usikkert resultat, og førte til en maktkamp mellom [[Shimon Peres]] for Alignment og Shamir for Likud.▼
 
▲I september 1983 gikkgik Begin avaf som statsminister, og bleblev etterfulgtefterfulgt avaf [[Yitzhak Shamir]]. Valget i 1984 fikkfik usikkert resultat, og førte til en maktkampmagtkamp mellommellem [[Shimon Peres]] for Alignment og Shamir for Likud.
Som finansminister lyktes Peres i å bringe Israels stigende inflasjon under kontroll.▼
 
▲Som finansminister lykteslykkedes Peresdet iPeres åat bringe Israels stigende inflasjoninflation under kontrollkontrol.
I 1984, under en stor sultkatastrofe i [[Etiopia]], ble tusenvis av [[Beta Israel|etiopiske jøder]] i hemmelighet [[Operasjon Moses|flydd]] til Israel ved en luftbro.▼
 
▲I 1984, under en stor sultkatastrofe i [[EtiopiaEtiopien]], bleblev tusenvistusindvis avaf [[Beta Israel|etiopiske jøder]] i hemmelighethemmelighed [[OperasjonOperation Moses|flyddfløjet]] til Israel ved en luftbro.
I juni 1985 trakk Israel de fleste av styrkene sine tilbake fra Libanon, kun en liten styrke og et [[Den sør-libanesisk armé|milita]] som støttet Israel ble igjen i det sørlige Libanon som en «sikkerhetssone», som Israel anså som et nødvendig forsvar mot angrep på dets nordlige områder. Israel trakk seg helt ut av Libanon i 2000, mens [[Ehud Barak]] var statsminister, og fullførte med det [[Sikkerhetsrådets resolusjon 425|FNs sikkerhetsråds resolusjon 425]]. Libanon har siden da gjort krav på et lite område i Golanhøydene kalt «[[Shebaagårdene]]», som Israel tok fra Syria i 1967. ▼
 
▲I juni 1985 trakktrak Israel de fleste av styrkeneaf sine tilbakestyrker tilbage fra Libanon, kun en litenmindre styrke og et [[Den sør-libanesisksydlibanesiske arméhær|milita]] som støttetstøttede Israel, bleblev igjentilbage i det sørligesydlige Libanon som en «sikkerhetssone»"sikkerhedszone", som Israel anså som et nødvendig forsvar motmod angrepangreb på dets nordlige områder. Israel trakktrak segsig helt utud avaf Libanon i 2000, mens [[Ehud Barak]] var statsminister, og fullførtefuldførte med det [[SikkerhetsrådetsSikkerhedsrådets resolusjonresolution 425|FNs sikkerhetsrådssikkerhedsråds resolusjonresolution 425]]. Libanon har siden da gjort krav på et litemindre område i GolanhøydeneGolanhøjderne kaltkaldet «"[[Shebaagårdene]]»", som Israel toktog fra SyriaSyrien i 1967.
▲{{utdypende|Første intifada}}
 
Som svar på den vedvarende israelske bosetningenbosættelse og okkupasjonenokkupation avaf Vestbredden og Gazastripen,Gazastriben startede startetpalæstinenserne palestinereden første [[intifada]] (opprøroprør) i 1987. Israel svartesvarede med sterkstærk motstandindsats vedmod militæreterroren fra militærets og politipolitiets side. Den første intifadaenintifada vartevarede frem til 1991. AvAf hensyn til menneskerettighetsbruddmenneskerettighedsbrud begåttbegået avaf israelske tropper, dannetdannede en gruppe israelere [[B'Tselem]], en organisasjonorganisation som fremmerfremmede bevissthetenbevidstheden rundtomkring og overholdelsen avaf menneskerettighetenemenneskerettighederne i Israel.
 
==== 1988–1992: Shamir II: Gulfkrigen og immigrasjon fra Sovjetunionen ====
Hentet fra "https://da.wikipedia.org/wiki/Israels_historie"