Ved hoffet var et et bureau, som vogtede over, at en ensartet, dekorativ stil blev overholdt i den kejserlige produktion af keramik, tekstiler, metalarbejder og lakarbejder.
== Eunukvældet fremskynder forfaldet ==
== Evnukkveldet påskynder forfallet ==
I tillegg til de tidligere nevnte administrasjonsproblemer tiltok på 1400-tallet palassevnukkenes og haremsdamenes makt. Til tross for de første keisernes forordninger om at de ble involvert i politikk, var det nettopp det som skjedde. Fra år [[1426]] utøvde deres privatråd (''Neige'') en uovertruffen innflytelse over den alminnelige administrasjon, og ikke lenge etter behersket de også det hemmelige politis gjøren og laden. Det var en rekke keisere som foretrakk å trekke seg nesten helt ut av styre og stell. Det spenningsfeltet som da oppstod mellom evnukkene (som for det meste kom fra trange kår i Nord-Kina) og de høyere embedsmenn (fra Sør-Kinas velstands- og dannelseselite) oppstod stadige intriger. Den vilkårlighet dette førte til var svært skadelig og destabiliserende, særlig i årene [[1615]] til [[1627]] under [[Wanli-keiseren|Wanli]]- og [[Tianqi-keiseren|Tianqi]]-keiserne. Noen evnukker fikk en svært stor makt med nærmest diktatorisk myndighet – den mest kjente av dem var den beryktede [[Wei Zhongxian]] i [[1620-årene]]. Evnukkene lot keiserne kose seg med sine haremskvinner mens de selv beriket seg ved å ta for seg av de keiserlige inntekter og gjøre seg tilgjengelig for bestikkelser. ▼
[[Fil:Ming-Imperial-Court.jpg|thumb|right|Kvinner ved hoffet ca. 1580]]▼
Den stadig sterkere innflytelse som hoffevnukkene skulle få over styre og stell var med på å påskynde Ming-dynastiets undergang. Evnukker var riktignok ikke noe nytt; allerede under [[Han-dynastiet]] hadde de kinesiske keisere engasjert evnukker. Deres tradisjonelle rolle var å tjene keiserens alle personlige behov i husholdet og holde styr på haremet, det område som ellers var avstengt for alle voksne menn bortsett fra keiseren selv.▼
▲I tillegg tilForuden de tidligere nevntenævnte administrasjonsproblemeradministrationsproblemer tiltoktiltog påi 1400-tallet palassevnukkenespaladseunukkernes og haremsdamenesharemsdamernes maktmagt. Til trosstrods for de første keiserneskejseres forordninger ommod, at de bleblev involvertinvolverede i politikkpolitik, var det nettoppnetop det, som skjeddeskete. Fra år [[1426]] utøvdeudøvede deres privatråd (''Neige'') en uovertruffen innflytelseindflydelse over den alminneligealmindelige administrasjonadministration, og ikke lengelænge etterefter behersketbeherskede de også det hemmelige politis gjørengøren og laden. DetDer var en rekkerække keiserekejsere, som foretrakkforetrak åat trekketrække segsig nestennæsten helt utud avaf styre og stellstyret. DetI spenningsfeltetdet spændingsfelt, som da oppstodopstod mellommellem evnukkeneeunukkerne (som for det meste kom fra trange kår i Nord-KinaNordkina) og de høyerehøjere embedsmennembedsmænd (fra Sør-KinasSydkinas velstands- og dannelseselite), oppstodopstod stadige intriger. Den vilkårlighetvilkårlighed, som dette førte til, var sværtmeget skadelig og destabiliserende, særlig i årene [[1615]] til [[1627]] under [[Wanli-keiserenkejseren|Wanli]]- og [[Tianqi-keiserenkejseren|Tianqi]]-keiserne. NoenNogen evnukkereunukker fikkfik en sværtmeget stor maktmagt med nærmest diktatorisk myndighetmyndighed – den mest kjentekendte avaf dem var den beryktedeberygtede [[Wei Zhongxian]] i [[1620-åreneerne]]. EvnukkeneEunukkerne lotlod keisernekejserne kosehygge segsig med sine haremskvinnerharemskvinder, mens de selv beriketberigede segsig ved åat tatage for segsig avaf de keiserligekejserlige inntekterindtægter og gjøregøre segsig tilgjengeligmodtagelige for bestikkelser.
Tidlig under Ming-tiden var antallet evnukker kommet opp i rundt 10 000. Og stadig flere familier kastrerte unge sønner i håp om at de skulle få dem plassert i hoffet og at deres tilgang til de ustyrtelige rikdommer skulle komme slekten til gode. Mot slutten av Ming-tiden var det antagelig mellom 70 000 og 100 000 evnukker, og deres makt gjennomsyret hele det kinesiske samfunn.▼
▲[[Fil:Ming-Imperial-Court.jpg|thumb|right|KvinnerKvinder ved hoffet ca. 1580]]
▲Den stadig sterkerestærkere innflytelseindflydelse, som hoffevnukkenehofeunukkerne skulle få over styre og stellstyret, var med påtil åat påskyndefremskynde Ming-dynastiets undergang. EvnukkerEunukker var riktignok ikke noenoget nytt;nyt: allerede under [[Han-dynastiet]] haddehavde de kinesiske keiserekejsere engasjertengageret evnukkereunukker. Deres tradisjonelletraditionelle rolle var åat tjene keiserenskejserens alle personlige behov i husholdet og at holde styr på haremetharemmet, det område som ellers var avstengtlukket for alle voksne mennmænd bortsettbortset fra keiserenkejseren selv.
▲Tidlig under Ming-tiden var antallet evnukkeraf eunukker kommet oppop ipå rundtomkring 10 000.000, Ogog stadig flere familier kastrertekastrerede unge sønner i håphåb om, at de skulle få dem plassertplacerede ived hoffet, og at deres tilgangadgang til de ustyrteligeufattelige rikdommerrigdomme skulle komme slektenslægten til gode. MotMod sluttenslutningen avaf Ming-tiden var detder antagelig mellommellem 70 .000 og 100 .000 evnukkereunukker, og deres maktmagt gjennomsyretgennemsyrede hele det kinesiske samfunnsamfund.
