|
''Jinyi Wei'' spredte frygt, men deres magt aftog efterhånden, som eunukkernes indflydelse ved kejserhoffet tiltog. Eunukkerne oprettede tre grupper af hemmelige agenter, som arbejdede for dem: [[Østfaktoriet]], [[Vestfaktoriet]] og [[det indre faktori]]. De var lige så brutale som Jinyi Wei, antagelig var de endda værre.
== MandsjueneManchuerne invaderer, Ming-dynastiets undergang ==
{{utdypende|Mandsjuinvasjonen av Kina}}
Mandsjufolket var en gruppe som nedstammet fra det [[tungusiske språk|tungusiske]] [[Jursjenerne|jursjen-folket]] som i sin tid hadde grunnlagt [[Jin-dynastiet (1115-1234)|Jin-dynastiet]], etterfølgerdynastiet etter [[Liao-dynastiet|Liao-]] og den nordlige halvdel av [[Song-dynastiet]] i Nord-Kina. Mandsjuene bebodde det område som senere ble gitt navnet [[Mandsjuria]], mer nøyaktig dagens provinser [[Heilongjiang]], [[Jilin]] og [[Liaoning]]. ▼
▲MandsjufolketManchufolket var en gruppe , som nedstammetnedstammede fra det [[tungusiske språksprog|tungusiske]] [[ Jursjenerne|jursjen-folketJurchen]] -folk, som i sin tid haddehavde grunnlagtgrundlagt [[Jin-dynastiet (1115-1234)|Jin-dynastiet]], etterfølgerdynastietefterfølgerdynastiet etterefter [[Liao-dynastiet|Liao-]] og den nordlige halvdel avaf [[Song-dynastiet]] i Nord-KinaNordkina. MandsjueneManchuerne beboddebeboede det område , som senere ble gittfik navnet [[ MandsjuriaManchuriet]], mermere nøyaktignøjagtigt dagensnutidens provinser [[Heilongjiang]], [[Jilin]] og [[Liaoning]].
Mandsjuene i nord hadde lenge vokst i styrke, og hadde holdt et interessert øye med de opprør som utløste skjelvinger gjennom det store Ming-riket. Da en minghær i [[1583]] hadde tatt livet av mandsjufyrsten [[Nurhaci]] (død 1626), svor han hevn. I [[1619]] nedkjempet han fire minghærer som prøvde å gjennomføre koordinerte felttog mot hans land. ▼
▲MandsjueneManchuerne i nord haddevar lengelænge vokstvokset i styrke , og haddehavde holdt et interessertinteresseret øyeøje med de opprøroprør som utløsteudløste skjelvingerrystelser gjennomgennem det store Ming- riketrige. Da en minghær i [[1583]] haddehavde tatttaget livet avaf mandsjufyrstenmanchufyrsten [[Nurhaci]] (død 1626), svor han hevnhævn. I [[1619]] nedkjempetnedkæmpede han fire minghærerminghære, som prøvdeprøvede åat gjennomføregennemføre koordinertekoordinerede felttog motmod hans land.
Mot slutten av Míng-tiden var regimet svekket av offentlig korrupsjon, evnukkenes maktstilling, intellektuell tilstivnethet, og kostbare forsvarskriger mot [[Japan|japanerne]] under [[Toyotomi Hideyoshi]] om herredømmet over [[Korea]]. Landet ble drevet til bankerott. I 1620-1660 led det internasjonale handelssystem under en alvorlig svekkelse, noe som forverret inflasjonen i Ming-riket og var med på å berede grunnen for dets undergang. ▼
▲MotMod sluttenslutningen avaf Míng-tiden var regimet svekketsvækket avaf offentlig korrupsjonkorruption, evnukkeneseunukkernes maktstillingmagtstilling, intellektuellintellektuel tilstivnethetstivhed, og kostbare forsvarskrigerforsvarskrige motmod [[Japan|japanerne]] under [[Toyotomi Hideyoshi]] om herredømmet over [[Korea]]. Landet bleblev drevet til bankerott[[bankerot]]. I 1620-1660 led det internasjonaleinternationale handelssystem under en alvorlig svekkelsesvækkelse, noehvilket somforværrede forverret inflasjoneninflationen i Ming- riketriget og var med påtil åat berede grunnengrunden for dets undergang.
Noen år etter urolighetene rundt 1620 fikk mandsjuene sjansen de hadde ventet på; en alvorlig hungersnød i [[Shaanxi]] hadde ført til en krise som Ming-keiseren slet med å overvinne. Da urolighetene var særlig store sendte de sin invasjonshær. Til å begynne med ble de holdt stangen ved [[Den kinesiske mur|Den store mur]], men ble snart sluppet gjennom porten i [[Shanhaiguan|Shanhai-passet]] av ming-generalen [[Wu Sangui]] som var kommet til at et forbund med mansjuene var det eneste håp for å nedkjempe [[Li Zicheng]]s bondeopprørerne fra Shaanxi som da truet selve hovedstaden [[Beijing]]. Li klarte å vinne makten i Beijing, og den siste Ming-keiseren, [[Chongzhen-keiseren|Chongzhen]], begikk selvmord ved å [[Guilty Chinese Scholar Tree|henge seg i et tre]] rett nord for [[Den forbudte by]]. Mandsjuene og deres nye allierte general Wu var snart fremme i Beijing, og klarte raskt å tilføre bondehæren et avgjørende nederlag, og i den [[6. juni]] [[1644]] marsjerte de inn i Ming-hovedstaden og gjorde den til residensby for sin egen hersker. Det nye styret ble [[Qing-dynastiet]]. To mandsjuprinser og general Wu Sangui forfulgte opprørslederen Li Zicheng til [[Hunan]], der han ble slått ihjel av bøndene i oktober [[1645]]. ▼
▲NoenNogen år etterefter uroligheteneurolighederne rundtomkring 1620 fikkfik mandsjuenemanchuerne sjansenchancen, som de haddehavde ventet på ;: en alvorlig hungersnød i [[Shaanxi]] haddehavde ført til en krise , som Ming- keiserenkejseren slet med åat overvinneovervinde. Da uroligheteneurolighederne var særlig store , sendte de sinderes invasjonshærinvasionshær. Til åat begynnebegynde med bleblev de holdt stangen ved [[Den kinesiske mur|Den store mur]] , men bleblev snart sluppet gjennomgennem porten i [[Shanhaiguan|Shanhai-passet]] avaf ming-generalen [[Wu Sangui]] , som var kommetnået frem til , at et forbund med mansjuenemanchuerne var det eneste håphåb for åat nedkjempenedkæmpe [[Li Zicheng]]s bondeopprørernebondeoprørerne fra Shaanxi , som da truettruede selve hovedstaden [[Beijing]]. Li klarteformåede åat vinnevinde maktenmagten i Beijing, og den sistesidste Ming- keiserenkejser, [[Chongzhen-keiseren|Chongzhen]], begikkbegik selvmord ved åat [[Guilty Chinese Scholar Tree| hengehænge segsig i et tretræ]] rettlige nord for [[Den forbudte by]]. MandsjueneManchuerne og deres nye allierteallierede general Wu var snart fremme i Beijing , og klarteformåede raskthurtigt åat tilføre bondehæren et avgjørendeafgørende nederlag, og i den [[6. juni]] [[1644]] marsjertemarcherede de innind i Ming-hovedstaden og gjorde den til residensby for sin egen hersker. Det nye styretstyre bleblev [[Qing-dynastiet]]. To mandsjuprinsermanchuprinser og general Wu Sangui forfulgte opprørslederenoprørslederen Li Zicheng til [[Hunan]], derhvor han bleblev slåttslået ihjel avaf bøndenebønderne i oktober [[1645]].
== «Det sørlige Ming» 1644-1662 ==
| 