|
En '''polynja''' ({{lang-ru|полынья}}, {{lit|polynja}}) er et stort hul is havisen omkring polerne.<ref>W.J. Stringer and J.E. Groves. 1991. [http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic44-S-164.pdf ''Extent of Polynyas in the Bering and Chukchi Seas'']</ref> Nogen polynjaer fryser til relativt hurtigt, mens andre kan eksistere i flere måneder.<ref name="snl">{{kilde www |url=https://snl.no/polynja |tittel=polynja |utgiver=[[Store norske leksikon]] |dato=2009-02-14 |forfatter=Inge Bryhni |besøksdato=2016-12-09}}</ref> Tidligere har enkelte polynjaer, som polynjaen i [[Weddellhavet]] ([[1974]]–[[1976]]) varet i flere år. <ref>[http://www.atmosp.physics.utoronto.ca/ANTARCTIC/weddell_polynya.html Weddell Polynya], NASA, 1999</ref> Netop denne polynja dukkede desuden op igen i [[2016]] og [[2017]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Her settes ny bunnrekord også for isen i Antarktis|avis=NRK|url=http://www.yr.no/artikkel/her-settes-ny-bunnrekord-ogsa-for-isen-i-antarktis-1.13265245|besøksdato=2017-10-11|etternavn=NRK|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Uvanlig hull i isen har kommet tilbake i Sørishavet|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/uvanlig-hull-i-isen-har-kommet-tilbake-i-sorishavet-1.13728678|besøksdato=2017-10-11|etternavn=NRK|språk=no}}</ref>
Ordet ''polynja'' er et [[låneord]] fra [[russisk]] ''полынья'' (''polynja'') og betyder ''"naturligt ishul"''. Ordet blev tatttaget i brukbrug avaf polfarerepolarrejsende påi [[1800-tallet for å beskrive deler av sjøen som kunne navigeres]].<ref>Sherard Osborn, Peter Wells and A. Petermann. 1866. ''Proceedings of the Royal Geographical Society of London'', Vol 12 no 2 1867–1868 pp 92–113 [http://www.jstor.org/pss/1799584 On the Exploration of the North Polar Region]</ref><ref>[http://www.merriam-webster.com/dictionary/polynya?show=0&t=1283765336 polynya], Merriam Webster Dictionary</ref> Det brukes i dag hovedsakelig som et geografisk uttrykk for å beskrive et område med vann omgitt av sjøis.
== Dannelse ==
Polynjaer kan dannes gjennomgennem to hovedprosesserhovedprocesser: gjennomgennem [[konveksjonkonvektion]] avaf varmt vannvand til overflatenoverfladen,<ref name="snl"/> eller ved at [[katabatisk vind|katabatiske vindervinde]] eller [[havstrømmerhavstrømme]] tvinger drivisen bort fra landvæk.
=== Ved smelting ===
Polynjaer kan oppstå [[termodynamisk]], ved at [[oppstrømning]] fører til at overflatevannet holdes på eller over [[frysepunkt]]et. Dette reduserer produksjonen av is eller kan stoppe den helt. Polynjaer dannet ved smelting på grunn av vertikaltransport av varmere vann kan holde seg opptil flere måneder.<ref name="snl"/>
=== Ved vind eller havstrømmer ===
[[Katabatisk vind|Katabatiske vinder]] eller [[havstrøm]]mer kan blåse eller drive isen vekk fra en [[kystlinje]] eller landfast is. Områder der slike polynjaer dannes har ofte høy produksjon av is og disse polynjaene fryser gjerne til relativt raskt.<ref name="snl"/>
== Økologi ==
[[File:North_Water_MODIS_2015-05-27.jpg|thumb|Polynjaen i den nordlige [[BaffinbuktaBaffinbugten|Baffinbugt]]]]
[[File:Primary Productivity 6 14 2016.jpg|thumb|KonsentrasjonKoncentration avaf [[planteplankton]] [[14. juni 2016 i den nordlige]] [[Baffinbukta2016]] i Baffinbugten<ref>[http://go.nasa.gov/28ZZBc3 Worldview at NASA]</ref>]]
I området mellommellem [[Grønland]] og [[Canada]] dannes detder en polynja i den nordlige [[BaffinbuktaBaffinbugten]] på samme sted og samme tidspunkt årlighvert år. Siden livet kan tilpasse segsig denne regelmessighetenregelmæssighed, gjørgør denne typen polynjaer det muligmuligt åat overvintre for flere [[marinemaritime pattedyr]] somsåsom [[hvalrosshvalros]]sen, [[narhval]]en og [[hvithvalhvidhval]]en.<ref>{{cite journal | last1 = Lewis | first1 = E. L. | display-authors = etal | year = 1996 | title = Springtime sensible heat, nutrients and phytoplankton in the Northwater Polynya, Canadian Arctic | url = | journal = Cont. Shelf Res. | volume = 16 | issue = | pages = 1775–1792 | doi=10.1016/0278-4343(96)00015-5}}</ref> Om vårenforåret kan [[plankton]] blomstre svært tidligtidligt, noehvilket som igjen girgiver næring til [[istorsk]], som spiller en viktigvigtig rolle i økosystemet. Det samme habitatethabitat er et viktigvigtig næringsområde for millioner avaf sjøfuglerhavfugle, blantblandt annetandet anslagsvis to tredjedelertredjedele avaf verdens bestand avaf [[alkekongesøkonge]]r og [[polarlomvipolarlomvie]]err.<ref>Gaston, A.J. 2002. Results of monitoring Thick-billed Murre populations in the eastern Canadian Arctic 1976-2000. Pp. 13-33. Canadian Wildlife Service, Occ. Paper 106.</ref><ref>Bâcle, J. 2000. [http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/s4/f2/dsk2/ftp03/MQ64314.pdf The physical oceanography of waters under the North Water Polynya]. McGill University.</ref>
Polynjaer i [[McMurdo-sundet]] i [[Antarktis]] girgiver pingviner[[pingvin]]er isfrie områder, derhvor de kan fåfinde næring,føde. så deDet er viktigefx tilfælder for levedyktigheten til pingvinkolonien i [[Cape Royds]].<ref>
{{kilde www|url= http://nzetc.victoria.ac.nz//tm/scholarly/tei-Bio15Tuat03-t1-body-d5.html |tittel= Penguins in high latitudes |utgiver= NZETC |besøksdato=2016-12-09}}</ref>
== ReferanserKildehenvisninger ==
<references/>
| 