Diskussion:Danmark-Norge: Forskelle mellem versioner
Content deleted Content added
Zoizit (diskussion | bidrag) m {{WPNO|klasse=LA}} |
|||
Linje 48:
Dette avsnittet innledes med ''Norge var og forblev et selvstændigt rige gennem hele rigsfællesskabet med Danmark.'' Dette og resten avsnittet må forstås som et idealisert glansbilde av den faktiske situasjon Norge var i under tiden i riksfellesskapet med Danmark. Landet hadde "på papiret" suverenitet og egen grunnlov, men det hadde etter 1536 ingen egne styringsorganer, og all makt ble som kjent samlet hos kongen i København fra 1660. Sentralstyringen av Norge skjedde altså fra København, alle skatter ble utskrevet fra København og militærvesen var overordnet organisert fra København. De største norske naturrikdommer som kobber fra Røros og sølv fra Kongsberg gikk i stor grad til København. På lokalt plan ble de norske len, fra 1662 amt, mer eller systematisk tildelt dansk(/tysk)-fødte embedsmenn. Kirkens liturgi var etter reformasjonen dansk, og senere ble folkeskolespråket dansk. Dette er ingenlunde noe forsøk fra min side å underbygge den såkalte ''400-årsnatten'', men at det i praksis var en bevisst og langsiktig innordning av den norske riksdelen under det danske styret kan ikke underslås. Jeg oppfordrer følgelig at dette avsnittet gis en mer nyansert fremstilling av Norges stilling, dvs. underordnede stilling i riksfellesskapet. --[[Bruger:Eivindgh|Eivindgh]] ([[Brugerdiskussion:Eivindgh|diskussion]]) 24. mar 2014, 14:52 (CET)
:Afsnittet, du henviser til, har et udpræget juridisk præg. Det er Norske Lov fra start til slut. Du kan mene, at det er et glansbillede, men jeg er ikke enig i den vurdering. Ser vi på almuen, så var vilkårene for bønder og fiskere stort set de samme. Det norske borgerskab nød i høj grad danske kongers opmærksomhed og fx Christian 4.s støtte. Mange norske byer fik privilegier (du kender sikkert "Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år", som giver et glimrende indblik i dette). Som artiklen beskriver, støttede danske konger aktivt Norges erhvervsmæssige udvikling. Det er rigtigt, at der var en stor norsk handel på Danmark - forøvrigt også dansk handel på Norge - men der var sandelig også norsk handel på andre lande fx England og Holland. Ligeledes var der parallelle muligheder for karriere: i Danmark fx norske [[Tordenskjold]], [[Ludvig Holberg]] og [[Christian Colbjørnsen]], men der er langt flere. De eneste, der ikke nød godt af rigsfællesskabet, var den norske adel, men mon ikke mangen dansk bonde og husmand gerne havde set den danske adel stækket på samme vis? Hvis jeg læser Rolf Fladby: "Hvordan Nord-Norge ble styrt", finder jeg flere embedsmænd med formodede norske navne (Jon Teiste, Tord Rodt, Oluf Sjursen). Jeg har - hidtil forgæves - på norsk wiki efterlyst nogen, der ville udvide den norske artikel og eventuelt supplere med aspekter, som også ville kunne bruges i den danske artikel. Norsk historieskrivning er beklageligvis ikke tilgængelig på internettet, så jeg har trukket flest mulige veksler på den norske litteratur, jeg havde stående på hylden, da jeg skrev artiklen. Men der kan sikkert findes andre aspekter end dem, som nu er omtalt. venlig hilsen [[Bruger:Rmir2|Rmir2]] ([[Brugerdiskussion:Rmir2|diskussion]]) 24. mar 2014, 17:59 (CET)
=="400-årsnatten"==
"I Norge kaldes i dag de 434 år fra 1380 til 1814 for 400-årsnatten" er altfor forenklet og det blir helt feil å fremstille det på en så bastant måte, i innledningen. "400-årsnatten" er et polemisk nasjonalromantisk begrep som har som formål å fremstille unionen mellom Danmark og Norge i et negativt lys, og et begrep som ''noen'' brukte i debatt på 1800-tallet. Det er ikke ''det vanlige navnet'' som brukes om den dansk-norske unionen i Norge ("I Norge kaldes i dag..."). I dag ses begrepet på som et unyansert polemisk begrep som var en del av nasjonalromantisk debatt på 1800-tallet, og slett ikke som noe moderne og særlig dekkende begrep. Ingen historikere i Norge i dag vil bruke dette begrepet (annet enn når de skriver om nasjonalromantiske debatter på 1800-tallet). Danmark-Norge kalles i Norge i dag ''normalt'': Danmark-Norge, unionen med Denmark, den dansk-norske unionen, helstaten[https://www.aftenposten.no/norge/i/ngnQn/Den-aller-siste-kampen-om-Norge] og lignende. De siste 100 år, og særlig de siste par tiår, har historikere i Norge fremstilt den danske-norske staten på en langt mer positiv måte, og vist at begrepet "400-årsnatten" fra 1800-tallet var en stor misforståelse. Det var heller ikke en eneste person i Norge som under unionen med Danmark betraktet det som noen "400-årsnatt". Folk i Norge var meget lojale mot det danske-norske riksfellesskapet og hadde et meget positivt syn på det. Folk i Norge hadde større frihet og større velstand enn folk i Danmark. Den eneste gruppen som hadde mistet innflytelse var den norske adelen fra middelalderen, men det kom jo hurtig en ny elite av borgere og embedsmenn som tok deres plass. --[[Bruger:Mathilde Lorentzen|Mathilde Lorentzen]] ([[Brugerdiskussion:Mathilde Lorentzen|diskussion]]) 6. jan 2018, 10:31 (CET)
| |||