Wikipedia

Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel/november 2006

< Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel


Dagens skandinaviske artikel-arkiv for 2015
Januar - Februar - Marts - April - Maj - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - December

Dagens skandinaviske artikel-arkiv for 2014
Januar - Februar - Marts - April - Maj - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - December


Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel - tidligere år
I dag er det onsdag, 24. april 2024; klokken er 18:30 (UTC)

Hvis dagens artikel på forsiden ikke viser dagens artikel for dagen i dag, så er det sandsynligvis fordi cachen ikke er opdateret korrekt.
Tryk på dette link for at opdatere forsiden til den korrekte dagens artikel.
Tryk på dette link for at gøre det samme for denne side.

Dagens skandinaviske artikel redigér

Et arkiv over dagens skandinaviske artikler der blev vist på forsiden. Artiklerne følger en rotationsordning, da de andre skandinaviske Wikipediaer ikke skifter artikel hver dag:

Artiklerne kan hentes her redigér

Skanwiki - dette er at foretrække, eftersom de her allerede ligger færdig-formaterede til brug på den danske wikipedia:


Hvis de ikke endnu ligger klar på Skanwiki, kan du gå direkte til disse steder:


1. november

Riddarhyttan är en gammal bruksort och tätort i Skinnskattebergs kommun i nordvästra hörnet av Västmanlands län, vid riksväg 68. Riddarhyttan har en mycket gammal järnhanteringstradition, vilken kan följas tillbaka till århundradena före Kristus. Efter att den sista gruvan lades ned 1979 är orten numera främst bostads- och serviceort.
se - se svensk - diskussion - historik

2. november

Hølen (lokal uttale Hørn) er et tettsted i Vestby kommune i Akershus. Stedet har 408 innbyggere (2005). Hølen ble i 1848 egen bykommune, og var Norges minste by frem til innlemmelsen i Vestby kommune i 1943.

Flere steinhvelvbruer på sletten mellom Hølen og Såner har ført til at Hølen er kjent som «stedet med bruene». Bommen bru fra 1850 hviler på tømmerflåter, ettersom det ikke er fast fjell der den ligger. Den ble i 1930 forsterket med betong for å tåle moderne trafikk. Rafsal bru er fra 1848. Den er konstruert på samme måte som Bommen, men har ikke blitt forsterket ettersom den er kraftig nok til å tåle tungtrafikk. Den mest synlige broen i selve Hølen, jernbaneviadukten fra 1879, er ikke lenger i bruk, og det pågår en debatt om dens framtid. En del mener at den bør fjernes fordi den stenger lyset ute fra sentrum, utgjør en fare for nysgjerrige barn og bare forfaller mer og mer, mens andre mener den er en del av Hølens særpreg og ønsker å få den omgjort til en del av sykkelveien mellom Moss og Oslo.

I nyere tid har Hølenkoret, stiftet 1990, vært en sentral aktør i kulturlivet. Den innflyttede lokalpatrioten Tor Åge Bringsværd har skrevet flere sanger for koret, og han har sammen med koret skrevet Helligtrekongersaften, et julespill som markerer avslutning på høytiden. Øyvind Denstad har satt musikk til flere av Bringsværds sanger, og de to samarbeidet om å skrive familiemusikalen Lilletrollet, som ble fremført fra flytebrygger og båter på «Kulpa» i elven. Sommeren 2000 så mer enn 10 000 mennesker stykket fra tribuner på elvebredden. Tribunene og scenen har også blitt brukt til konserter og andre forestillinger. les mer
se - se norsk - diskussion - historik

3. november

Antikkens Hellas er den perioden i gresk historie som femner mykje av Middelhavet|Middelhavs- og Svartehavet|Svartehavsbassenga og som varte i nesten tusen år, til kristendomen kom. Perioden blir av dei fleste historikarane sedd som grunnleggjarkulturen i den vestlege sivilisasjonen. Gresk kultur var ein stor innverknad på Romarriket, som bar ein versjon av han til mange delar av Europa.

Sivilisasjonen til dei gamle grekarane har hatt umåteleg stor innverknad på språket, politikken, utdanningssystema, filosofien, vitskapen, kunsten og arkitekturen i den moderne verda, kveikte renessansen i Vest-Europa og kom opp att under ymse ny-klassiske periodar på 1700- og 1800-talet i Europa og Amerika. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik

4. november

Riddarhyttan är en gammal bruksort och tätort i Skinnskattebergs kommun i nordvästra hörnet av Västmanlands län, vid riksväg 68. Riddarhyttan har en mycket gammal järnhanteringstradition, vilken kan följas tillbaka till århundradena före Kristus. Efter att den sista gruvan lades ned 1979 är orten numera främst bostads- och serviceort.
se - se svensk - diskussion - historik

5. november

Antikkens Hellas er den perioden i gresk historie som femner mykje av Middelhavet|Middelhavs- og Svartehavet|Svartehavsbassenga og som varte i nesten tusen år, til kristendomen kom. Perioden blir av dei fleste historikarane sedd som grunnleggjarkulturen i den vestlege sivilisasjonen. Gresk kultur var ein stor innverknad på Romarriket, som bar ein versjon av han til mange delar av Europa.

Sivilisasjonen til dei gamle grekarane har hatt umåteleg stor innverknad på språket, politikken, utdanningssystema, filosofien, vitskapen, kunsten og arkitekturen i den moderne verda, kveikte renessansen i Vest-Europa og kom opp att under ymse ny-klassiske periodar på 1700- og 1800-talet i Europa og Amerika. Les meir…
se - historik

6. november

Katarina II av Russland, kjent som Katarina den store, (1729-1796), var keiserinne av Russland fra 28. juni 1762 til hun døde i 1796.

Katarina var tilhenger av opplysningstiden og anså seg selv som «en filosof på tronen». Hun var veldig bevisst på hvordan hun ble oppfattet i utlandet, og ønsket å fremstå som en sivilisert og opplyst monark i Europa, selv om hun ofte ble sett på som en tyrann i Russland. Selv om hun erklærte sin kjærlighet til frihetsidealene, gjorde hun mer for å binde de russiske leilendingene til landet og herren sin enn noen annen hersker siden Ivan den grusomme. Like spissfindig som hun var mektig, fikk hun en av tidens største tenkerne på sin side, Voltaire. Hun korresponderte med ham i femten år, fra hennes tronbestigelse til hans død. Han hyllet henne med tilnavn, kalte henne «Nordstjernen» og «Russlands Semiramis», som refererte til den legendariske dronningen av Babylon. Selv om Katarina aldri møtte Voltaire ansikt til ansikt, sørget hun bittert over ham da han døde. les mer..
se - se norsk - diskussion - historik

7. november

Gud er ei nemning brukt om førestillinga om ei overnaturleg kraft eller vesen som har stor makt over verda, og ofte er både allmektig, allvitande og altnærverande. Me skil mellom ein gud med liten bokstav, som kan vera ein av fleire gudar, og Gud med stor bokstav, som då blir rekna som den einaste guden. Tru på ein gud eller eit gudesystem kallar me religion. Religionar har ofte fastsette måtar å nærma seg den overnaturlege krafta på, ofte gjennom ulike seremoniar eller bøn. Les meir…

Førre tre veker: Antikkens Hellas – Id ul-fitr – Auckland


se - se norsk - diskussion - historik

8. november

Köln är en stad vid floden Rhen i storstadsområdet Region Köln i delstaten Nordrhein-Westfalen i västra Tyskland. Köln är Tysklands äldsta storstad och fick år 50 e.kr. romerskt stadsprivilegium. Staden erhöll namnet Colonia Agrippina efter Agrippina d.y., den romerske kejsaren Claudius sista gemåls födelseort. Köln är Tysklands fjärde största stad, Nordrhein-Westfalens största stad och Rhenlandets kulturella och ekonomiska huvudstad.
se - se svensk - diskussion - historik

9. november

Katarina II av Russland, kjent som Katarina den store, (1729-1796), var keiserinne av Russland fra 28. juni 1762 til hun døde i 1796.

Katarina var tilhenger av opplysningstiden og anså seg selv som «en filosof på tronen». Hun var veldig bevisst på hvordan hun ble oppfattet i utlandet, og ønsket å fremstå som en sivilisert og opplyst monark i Europa, selv om hun ofte ble sett på som en tyrann i Russland. Selv om hun erklærte sin kjærlighet til frihetsidealene, gjorde hun mer for å binde de russiske leilendingene til landet og herren sin enn noen annen hersker siden Ivan den grusomme. Like spissfindig som hun var mektig, fikk hun en av tidens største tenkerne på sin side, Voltaire. Hun korresponderte med ham i femten år, fra hennes tronbestigelse til hans død. Han hyllet henne med tilnavn, kalte henne «Nordstjernen» og «Russlands Semiramis», som refererte til den legendariske dronningen av Babylon. Selv om Katarina aldri møtte Voltaire ansikt til ansikt, sørget hun bittert over ham da han døde. les mer..
se - se norsk - diskussion - historik

10. november

Gud er ei nemning brukt om førestillinga om ei overnaturleg kraft eller vesen som har stor makt over verda, og ofte er både allmektig, allvitande og altnærverande. Me skil mellom ein gud med liten bokstav, som kan vera ein av fleire gudar, og Gud med stor bokstav, som då blir rekna som den einaste guden. Tru på ein gud eller eit gudesystem kallar me religion. Religionar har ofte fastsette måtar å nærma seg den overnaturlege krafta på, ofte gjennom ulike seremoniar eller bøn. Les meir…

Førre tre veker: Antikkens Hellas – Id ul-fitr – Auckland


se - se norsk - diskussion - historik

11. november

Köln är en stad vid floden Rhen i storstadsområdet Region Köln i delstaten Nordrhein-Westfalen i västra Tyskland. Köln är Tysklands äldsta storstad och fick år 50 e.kr. romerskt stadsprivilegium. Staden erhöll namnet Colonia Agrippina efter Agrippina d.y., den romerske kejsaren Claudius sista gemåls födelseort. Köln är Tysklands fjärde största stad, Nordrhein-Westfalens största stad och Rhenlandets kulturella och ekonomiska huvudstad.
se - se svensk - diskussion - historik

12. november

Katarina II av Russland, kjent som Katarina den store, (1729-1796), var keiserinne av Russland fra 28. juni 1762 til hun døde i 1796.

Katarina var tilhenger av opplysningstiden og anså seg selv som «en filosof på tronen». Hun var veldig bevisst på hvordan hun ble oppfattet i utlandet, og ønsket å fremstå som en sivilisert og opplyst monark i Europa, selv om hun ofte ble sett på som en tyrann i Russland. Selv om hun erklærte sin kjærlighet til frihetsidealene, gjorde hun mer for å binde de russiske leilendingene til landet og herren sin enn noen annen hersker siden Ivan den grusomme. Like spissfindig som hun var mektig, fikk hun en av tidens største tenkerne på sin side, Voltaire. Hun korresponderte med ham i femten år, fra hennes tronbestigelse til hans død. Han hyllet henne med tilnavn, kalte henne «Nordstjernen» og «Russlands Semiramis», som refererte til den legendariske dronningen av Babylon. Selv om Katarina aldri møtte Voltaire ansikt til ansikt, sørget hun bittert over ham da han døde. les mer..
se - historik

13. november

Bohols historie følger på mange måter den filippinske nasjons almene historie, men har egne særtrekk som ikke bare er av sedvanlig lokalhistorisk karakter. Det mest karakteristiske avvik er de antispanske opprør på øya på 1600- og 1700-tallet, og den lange perioden – hele 85 år – da denne øya som ligger omtrent midt i den filippinske øygruppen var selvstyrt og uavhengig av Spania.

Øya Bohol ligger midt i Filippinenes midtre landsdel Visayas, sør for Cebu med den viktige metropolen Cebu City, og nord for Mindanao. Øya er omgitt av et stort antall øyer, de aller fleste svært små. Den største, Panglao, ligger rett utenfor provinshovedstaden Tagbilaran City vest på Bohol. les mer..
se - se norsk - diskussion - historik

14. november

Ein tropisk syklon er eit stormsystem som får energi frå varme frigjeve av fuktig luft som stig og kondenserar. Namnet understrekar at dette er syklonar som oppstår i tropiske strøk, med rotasjon mot klokka på den nordlege halvkula, og med klokka på den sørlege halvkula. Dei skil seg frå andre lågtrykk, som me til dømes har på våre breiddegrader, ved at det er varmemekanismar som gjev energi til å drive dei.

Tropiske syklonar kan produsere ekstremt kraftig vind, tornadoar, svært kraftig regn og store bølgjer inn mot kysten, noko som kan skape enorme flaumar. Sjølv om effekten på menneskelege busetnadar kan vere katastrofale, har tropiske syklonar i somme tilfelle også avslutta lange tørke periodar, på grunn av den enorme mengda med fukt dei transporterer med seg. Dei kan transportere varme bort frå tropane, og spelar ei viktig rolle i den globale atmosfæriske sirkulasjonen som skapar likevekt i troposfæren. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik

15. november

Buckingham Palace är den brittiska monarkens officiella residens i London. Statsbesök och kungliga mottagningar hålls i palatset och det är även en stor turistattraktion. Det har varit en samlingsplats för britter i tider av glädje, sorg eller kris. "Buckingham Palace" eller bara "The Palace" är en vanlig metonym som pressen använder för kungahusets pressuttalanden.
se - se svensk - diskussion - historik

16. november

Bohols historie følger på mange måter den filippinske nasjons almene historie, men har egne særtrekk som ikke bare er av sedvanlig lokalhistorisk karakter. Det mest karakteristiske avvik er de antispanske opprør på øya på 1600- og 1700-tallet, og den lange perioden – hele 85 år – da denne øya som ligger omtrent midt i den filippinske øygruppen var selvstyrt og uavhengig av Spania.

Øya Bohol ligger midt i Filippinenes midtre landsdel Visayas, sør for Cebu med den viktige metropolen Cebu City, og nord for Mindanao. Øya er omgitt av et stort antall øyer, de aller fleste svært små. Den største, Panglao, ligger rett utenfor provinshovedstaden Tagbilaran City vest på Bohol. les mer..
se - se norsk - diskussion - historik

17. november

Ein tropisk syklon er eit stormsystem som får energi frå varme frigjeve av fuktig luft som stig og kondenserar. Namnet understrekar at dette er syklonar som oppstår i tropiske strøk, med rotasjon mot klokka på den nordlege halvkula, og med klokka på den sørlege halvkula. Dei skil seg frå andre lågtrykk, som me til dømes har på våre breiddegrader, ved at det er varmemekanismar som gjev energi til å drive dei.

Tropiske syklonar kan produsere ekstremt kraftig vind, tornadoar, svært kraftig regn og store bølgjer inn mot kysten, noko som kan skape enorme flaumar. Sjølv om effekten på menneskelege busetnadar kan vere katastrofale, har tropiske syklonar i somme tilfelle også avslutta lange tørke periodar, på grunn av den enorme mengda med fukt dei transporterer med seg. Dei kan transportere varme bort frå tropane, og spelar ei viktig rolle i den globale atmosfæriske sirkulasjonen som skapar likevekt i troposfæren. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik

18. november

Buckingham Palace är den brittiska monarkens officiella residens i London. Statsbesök och kungliga mottagningar hålls i palatset och det är även en stor turistattraktion. Det har varit en samlingsplats för britter i tider av glädje, sorg eller kris. "Buckingham Palace" eller bara "The Palace" är en vanlig metonym som pressen använder för kungahusets pressuttalanden.
se - se svensk - diskussion - historik

19. november

Bohols historie følger på mange måter den filippinske nasjons almene historie, men har egne særtrekk som ikke bare er av sedvanlig lokalhistorisk karakter. Det mest karakteristiske avvik er de antispanske opprør på øya på 1600- og 1700-tallet, og den lange perioden – hele 85 år – da denne øya som ligger omtrent midt i den filippinske øygruppen var selvstyrt og uavhengig av Spania.

Øya Bohol ligger midt i Filippinenes midtre landsdel Visayas, sør for Cebu med den viktige metropolen Cebu City, og nord for Mindanao. Øya er omgitt av et stort antall øyer, de aller fleste svært små. Den største, Panglao, ligger rett utenfor provinshovedstaden Tagbilaran City vest på Bohol. les mer..
se - historik

20. november

Sagalitteratur (fra norrønt saga, flertall sögur = fortelling) er diktning og fortellende historie fra oldtidens Norden, spesielt Norge og Island, men også fra andre steder innenfor de norrøne områdene. Sagalitteraturen ble skrevet mellom 1120 og 1400-tallet, men bygget i stor grad på eldre, ofte muntlige fortellinger.

Island lå i Europas ytterkant, men var aldri isolert. I løpet av 1100- og 1200-tallet vokste det fram et litterært miljø - Islands «lærde tidsrom». Forfatterne tilhørte den islandske overklassen. På de fleste gårdene var det prestelærde høvdinger, «goder», det vil si både høvding og prest. Disse hadde del i tidens europeiske åndsliv og dens vitenskapelige litteratur via Norge og direkte. De sto fram som verdslige ledere av sine områder og «godord» samtidig som de var forlengelsen av den gamle ordningen med å lede blotingen. Gode betyr å være «den som talte med gudene». Enkelte av sagaene vitner om at de islandske sagaskriverne forsøkte å skape en syntese av sin egen kristne tro og den gamle hedenske tradisjonen. Paradokset var at da hedenskapen og åsatroen ble fjernet betydde det samtidig at forfatterne mistet grunnlaget for sin egen diktning.

Noen av forfatterne har sannsynligvis også studert i Europa. Et eksempel på direkte kontakt var at Snorre Sturlasson ble tatt vel imot av hertug Skule og kong Håkon Håkonsson i Norge og formynderregent Birger jarl i Sverige. Mange av de litterære verkene hadde direkte impulser fra europisk, kontinental litteratur. Litteraturforskningen har påvist atskillige spor av forfatternes belesthet, men samtidig framtrer sagaene i sin helhet som en selvstendig litterær bedrift. les mer..
se - se norsk - diskussion - historik

21. november

Sapfo (attisk gresk Σαπφώ Sapphô, aiolisk gresk Ψάπφα Psápfa) var ein kvinneleg gresk lyrikar, lovprist i samtida og kjend for ettertida gjennom diktbitar tileigna andre kvinner. Ho levde i Mytilene på Lesbos, ei gresk øy som ligg like ved dagens Tyrkia. Sapfo vart sannsynlegvis fødd på Eressos vest på same øya.

Sapfo vart hylla i samtida som ein særs gåverik diktar. Platon kalla henne «den tiande musa» medan romarar som Catullus, Horats og Ovid var inspirerte av henne. I tillegg kjem innverknaden hennar på moderne ordtilfang og poesi. Her kan det nemnast at uttrykket «bittersøtt» er oppfunne av Sapfo; i fragment 130 førekjem uttrykket i forma γλυκύπικρον (glykypikron). Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik

22. november

Choladynastin var en tamilsk dynasti som härskade i första hand i södra Indien till 1200-talet e.Kr. Dynastin hade sitt ursprung i den bördiga floddalen vid Kaveri. Karikala Chola var den mest kände bland de tidiga cholakungarna, medan Rajaraja Chola, Rajendra Chola och Kulothunga Chola I var de kända kejsarna bland de medeltida chola. Chola var på höjden av sin makt under 900- och 1000-talen.
se - se svensk - diskussion - historik

23. november

Sagalitteratur (fra norrønt saga, flertall sögur = fortelling) er diktning og fortellende historie fra oldtidens Norden, spesielt Norge og Island, men også fra andre steder innenfor de norrøne områdene. Sagalitteraturen ble skrevet mellom 1120 og 1400-tallet, men bygget i stor grad på eldre, ofte muntlige fortellinger.

Island lå i Europas ytterkant, men var aldri isolert. I løpet av 1100- og 1200-tallet vokste det fram et litterært miljø - Islands «lærde tidsrom». Forfatterne tilhørte den islandske overklassen. På de fleste gårdene var det prestelærde høvdinger, «goder», det vil si både høvding og prest. Disse hadde del i tidens europeiske åndsliv og dens vitenskapelige litteratur via Norge og direkte. De sto fram som verdslige ledere av sine områder og «godord» samtidig som de var forlengelsen av den gamle ordningen med å lede blotingen. Gode betyr å være «den som talte med gudene». Enkelte av sagaene vitner om at de islandske sagaskriverne forsøkte å skape en syntese av sin egen kristne tro og den gamle hedenske tradisjonen. Paradokset var at da hedenskapen og åsatroen ble fjernet betydde det samtidig at forfatterne mistet grunnlaget for sin egen diktning.

Noen av forfatterne har sannsynligvis også studert i Europa. Et eksempel på direkte kontakt var at Snorre Sturlasson ble tatt vel imot av hertug Skule og kong Håkon Håkonsson i Norge og formynderregent Birger jarl i Sverige. Mange av de litterære verkene hadde direkte impulser fra europisk, kontinental litteratur. Litteraturforskningen har påvist atskillige spor av forfatternes belesthet, men samtidig framtrer sagaene i sin helhet som en selvstendig litterær bedrift. les mer..
se - se norsk - diskussion - historik

24. november

Sapfo (attisk gresk Σαπφώ Sapphô, aiolisk gresk Ψάπφα Psápfa) var ein kvinneleg gresk lyrikar, lovprist i samtida og kjend for ettertida gjennom diktbitar tileigna andre kvinner. Ho levde i Mytilene på Lesbos, ei gresk øy som ligg like ved dagens Tyrkia. Sapfo vart sannsynlegvis fødd på Eressos vest på same øya.

Sapfo vart hylla i samtida som ein særs gåverik diktar. Platon kalla henne «den tiande musa» medan romarar som Catullus, Horats og Ovid var inspirerte av henne. I tillegg kjem innverknaden hennar på moderne ordtilfang og poesi. Her kan det nemnast at uttrykket «bittersøtt» er oppfunne av Sapfo; i fragment 130 førekjem uttrykket i forma γλυκύπικρον (glykypikron). Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik

25. november

Choladynastin var en tamilsk dynasti som härskade i första hand i södra Indien till 1200-talet e.Kr. Dynastin hade sitt ursprung i den bördiga floddalen vid Kaveri. Karikala Chola var den mest kände bland de tidiga cholakungarna, medan Rajaraja Chola, Rajendra Chola och Kulothunga Chola I var de kända kejsarna bland de medeltida chola. Chola var på höjden av sin makt under 900- och 1000-talen.
se - se svensk - diskussion - historik

26. november

Sapfo (attisk gresk Σαπφώ Sapphô, aiolisk gresk Ψάπφα Psápfa) var ein kvinneleg gresk lyrikar, lovprist i samtida og kjend for ettertida gjennom diktbitar tileigna andre kvinner. Ho levde i Mytilene på Lesbos, ei gresk øy som ligg like ved dagens Tyrkia. Sapfo vart sannsynlegvis fødd på Eressos vest på same øya.

Sapfo vart hylla i samtida som ein særs gåverik diktar. Platon kalla henne «den tiande musa» medan romarar som Catullus, Horats og Ovid var inspirerte av henne. I tillegg kjem innverknaden hennar på moderne ordtilfang og poesi. Her kan det nemnast at uttrykket «bittersøtt» er oppfunne av Sapfo; i fragment 130 førekjem uttrykket i forma γλυκύπικρον (glykypikron). Les meir…
se - historik

27. november

Trippelalliansekrigen, også kjent som Den paraguayanske krig eller Den store krigen, ble utkjempet i årene 1864–1870, og er en av de blodigste konfliktene som har foregått på det amerikanske kontinentet. Den ble utkjempet mellom Paraguay og de allierte landene Argentina, Brasil og Uruguay.

Årsakene til krigen har vært omdiskutert: etterdønninger etter koloniseringen av Latin-Amerika, kampen om fysisk herredømme over den strategisk viktige Rio de la Plata-regionen, Brasil og Argentinas innblanding i den interne politikken i Uruguay, britiske økonomiske interesser i regionen, samt utvidelsesambisjonene til den paraguayanske presidenten.

Utfallet av krigen ble et fullstendig nederlag for Paraguay. Et anslag setter de paraguayanske tapene til ca. 300 000 av de 500-525 000 førkrigs-innbyggerene. Det tok mange tiår før Paraguay klarte å gjenreise seg fra kaoset og den demografiske ubalansen den hadde blitt satt i. Krigen førte til slutten på slaveriet og keiserdømmet i Brasil samt førte til at militæret fikk en nøkkelrolle i landet. For Argentina ble utfallet en modernisering av hele landet. Brasil og Argentina gikk etter krigen ut av sin rolle som intervensjonister i den interne politikken i Uruguay. Les mer..
se - se norsk - diskussion - historik

28. november

Ernesto Guevara de la Serna, fødd i Rosario i Argentina, død i La Higuera i Bolivia, meir kjent som Che Guevara, var lege, marxistisk revolusjonær og cubansk geriljaleiar.

I 1951, medan han enno studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara med ein kamerat gjennom delar av Sør-Amerika. Reisa tok fleire månadar og mykje taler for at revolusjonshelten «El Che» begynte å ta form på nettopp denne reisa. Ho førte middelklasseguten Guevara i direkte kontakt med armoda, utbyttinga og undertrykkinga som det store fleirtalet av befolkninga — landarbeidarar, urfolk, arbeidarar og fattigbønder — vart utsette for, og som framleis pregar fleire land i Latin-Amerika. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik

29. november

Amelia Earhart föddes 24 juli 1897 i Atchison, Kansas, USA. Hon var en världsberömd aviatris som genomförde flera djärva långflygningar och arbetade för kvinnors likaberättigande och möjligheter till flygutbildning. Hon försvann spårlöst över Stilla havet 2 juli 1937.
se - se svensk - diskussion - historik

30. november

Trippelalliansekrigen, også kjent som Den paraguayanske krig eller Den store krigen, ble utkjempet i årene 1864–1870, og er en av de blodigste konfliktene som har foregått på det amerikanske kontinentet. Den ble utkjempet mellom Paraguay og de allierte landene Argentina, Brasil og Uruguay.

Årsakene til krigen har vært omdiskutert: etterdønninger etter koloniseringen av Latin-Amerika, kampen om fysisk herredømme over den strategisk viktige Rio de la Plata-regionen, Brasil og Argentinas innblanding i den interne politikken i Uruguay, britiske økonomiske interesser i regionen, samt utvidelsesambisjonene til den paraguayanske presidenten.

Utfallet av krigen ble et fullstendig nederlag for Paraguay. Et anslag setter de paraguayanske tapene til ca. 300 000 av de 500-525 000 førkrigs-innbyggerene. Det tok mange tiår før Paraguay klarte å gjenreise seg fra kaoset og den demografiske ubalansen den hadde blitt satt i. Krigen førte til slutten på slaveriet og keiserdømmet i Brasil samt førte til at militæret fikk en nøkkelrolle i landet. For Argentina ble utfallet en modernisering av hele landet. Brasil og Argentina gikk etter krigen ut av sin rolle som intervensjonister i den interne politikken i Uruguay. Les mer..
se - se norsk - diskussion - historik

Hentet fra "https://da.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Dagens_skandinaviske_artikel/november_2006&oldid=931918"